Med titalls milliarder av Internett-tilkoblede enheter rundt om i verden omgir teknologien oss som aldri før. Det er mange positive aspekter ved teknologi – ikke minst de som hjelper oss med å holde kontakten med andre, som har vært en livlinje gjennom hele pandemien – men ved siden av fordelene er det også potensielle helsekonsekvenser som bør vurderes. I denne oversikten utforsker vi effekten av teknologioverbruk og de negative og positive virkningene av teknologi på helse.
Negative virkninger av teknologi på helse
Noen av helseproblemene forårsaket av teknologi inkluderer:
Muskel- og skjelettproblemer
Å se ned på en elektronisk gadget i lange perioder kan føre til nakke- og ryggsmerter, samt smerter i albuer, håndledd og hender. I tillegg kan bruk av bærbar PC og smarttelefon innebære at folk sitter i stillinger som gir dårlig ergonomisk funksjon og dårlig ergonomisk posisjonering. I tillegg til ryggsmerter fra datamaskinbruk, ofte forårsaket av dårlig spillholdning eller datamaskinholdning, har det også blitt rapportert om «selfie-albuer» eller «SMS-tomler» forårsaket av overforbruk av teknologi.
Slik minimerer du muskel- og skjelettproblemer:
- For å lindre smerter i rygg og nakke, juster stillingen når du bruker en enhet:
- Sørg for riktig sittestilling ved datamaskinen ved å sikre at skrivebordet, stolen og skjermen er optimalisert – Storbritannias NHS har laget en veiledning for å oppnå dette her.
- I stedet for å holde telefonen i fanget ditt, kan du minimere nakkeproblemer ved å holde den ut foran deg. Det er bra for nakken din å plassere enheten slik at den ligger foran ansiktet ditt med hodet rett på skuldrene.
- Vurder å bruke et stående skrivebord. Disse gjør det mulig å se rett på dataskjermen og hjelpe deg med å unngå helsefare ved å sitte hele dagen.
- Hvis teksting med tommelen forårsaker smerte, må du kanskje bruke andre fingre til å skrive tekst eller bruke en pekepenn.
- Regelmessige skjermavbrudd – slik at du kan gå rundt, stå opp eller strekke deg – vil bidra til å lindre muskelsmerter og stress.
Digital øyebelastning
Konstant eksponering for digitale enheter kan være skadelig for øynene våre. Digital øyebelastning, noen ganger kalt Computer Vision Syndrome (CVS), er et av de vanligste symptomene ved for mye skjermtid. For eksempel antydet en studie at over 60 % av amerikanerne ble påvirket av det. Symptomer på digital øyebelastning inkluderer tørre øyne, rødhet rundt øynene, hodepine, tåkesyn, pluss nakke- og skuldersmerter.
Slik reduserer du den digitale øyebelastningen:
- Bruk 20-20-20-regelen for sunn digital enhetsbruk – dvs. ta en 20 sekunders pause fra skjermen hvert 20. minutt og se på noe 20 fot unna. Du kan stille inn en tidtaker hvert 20. minutt som en påminnelse.
- Reduser belysningen ovenfra for å minimere gjenskinn på skjermen.
- Øk tekststørrelsen på enheter, slik at du kan lese komfortabelt.
- Husk å blunke – når vi stirrer på digitale enheter, kan vi blunke sjeldnere og dermed få tørre øyne. Hvis tørre øyne plager deg, kan bruk av øyedråper hjelpe.
- Ta regelmessige kontroller av øynene. Dårlig syn bidrar til belastning av øynene. Regelmessige kontroller vil bidra til å sikre riktige briller når du trenger dem.
Dårlig søvn
Å få nok søvn er avgjørende for nesten alle kroppsfunksjoner. Men bruk av en bærbar datamaskin, nettbrett eller smarttelefon kort tid før du legger deg kan gjøre det vanskelig å sovne. Dette er fordi det såkalte blå lyset fra enheter kan føre til økt våkenhet og forstyrre den biologiske klokken din. I tillegg kan aktiviteter på digitale enheter være stimulerende og gjøre oss mye mindre klare til å sove. Som et resultat kan folk bli opptatte og fortsette å bruke teknologien etter sengetid.
Det er viktig å skille mellom interaktive og passive teknologiske enheter. Passive enheter er de som krever få eller ingen innspill fra brukerne. Eksempler kan være å lytte til musikk, lese en e-bok eller se på TV eller en film. Med interaktive enheter endres det som vises på skjermen med inndata fra brukeren. For eksempel er det å spille et videospill interaktivt, det samme er chatting på sosiale medier. Interaktive aktiviteter vil mer sannsynlig forstyrre søvn enn passive aktiviteter.
Slik unngår du dårlig søvn:
- Unngå å bruke smarttelefonen, den bærbare datamaskinen og nettbrettet i minst en time før du skal sove hver kveld. Det er mer sannsynlig at du slapper av når du leser en bok, enn når du blar gjennom sosiale medier.
- Demp skjermen så mye som mulig for kveldsbruk. I mange e-lesere kan du også invertere skjermfargen (dvs. hvit skrift på svart bakgrunn). Mange enheter har nå en «nattmodus», som er snillere med øynene før sengetid.
- Du kan vurdere å bruke et program for PC-er og bærbare datamaskiner som reduserer mengden blått lys på dataskjermer – som påvirker melatoninnivåene – og øker de oransje tonene i stedet. Et eksempel er et program som heter f.lux, som er tilgjengelig her.
- Hvis du kan, vurder å gjøre soverommet ditt til en skjermfri sone.
- Etabler en avslappende rutine for sengetid som ikke involverer skjermer, for å hjelpe deg med å slappe av før du legger deg.
Mangel på fysisk aktivitet
Overdreven bruk av smarttelefoner, bærbare datamaskiner og nettbrett kan føre til fysisk inaktivitet. Ifølge en studie var for eksempel 38 % av foreldrene bekymret for at barna ikke fikk nok fysisk aktivitet på grunn av overdreven skjermtid.
For mye stilletid har vært knyttet til økt risiko for en rekke helseproblemer, inkludert fedme, hjertesykdom, kreft og diabetes. Covid-19-pandemien – som holdt folk hjemme, økte avhengigheten av digital teknologi og førte til at sportsarrangementer rundt om i verden ble avlyst – hjalp ikke. Likevel, selv før Covid anslås det at fysisk inaktivitet kostet 5,3 millioner liv i året på verdensbasis.
Hvordan holde seg aktiv:
- Verdens helseorganisasjon anbefaler minst 150 minutter med moderat aktivitet eller 75 minutter med kraftig aktivitet i uken for voksne. Helseorganisasjoner rundt om i verden fraråder langvarig sitting for alle aldersgrupper.
- Reis deg opp og strekk deg hvert 20. til 30. minutt. Gå rundt, ta toalettpauser, strekk lett for å pumpe friskt blod og oksygen gjennom kroppen din.
- Finn en fysisk aktivitet du liker – enten det er turgåing, sykling, svømming eller en lagidrett.
- Enkelte apper og bærbare teknologier kan hjelpe deg med å holde deg aktiv – for eksempel ved å sende pushvarsler som forteller deg at det er på tide å flytte deg eller ved å sette og spore treningsmål.
Psykologiske problemstillinger
For mye skjermtid kan påvirke mental og følelsesmessig velvære negativt. Dette kan for eksempel være ved å skape angst fordi noen ikke har svart raskt nok på WhatsApp eller tekstmeldingen din, eller hele tiden sjekke feeds på sosiale medier for å se hvor mange som liker det siste innlegget ditt. Det er lett for både voksne og barn å sammenligne seg med andre på sosiale medier, noe som igjen kan føre til angstfølelse.
Så har vi «doom scrolling» – 1 av 5 amerikanere henter nå nyhetene sine fra sosiale medier, noe som er en større andel enn de som leser tradisjonelle trykte medier. Brukere av sosiale medier som logger på flere ganger om dagen kan bli utsatt for nyheter non-stop, vanligvis dårlige nyheter som naturkatastrofer, terrorhendelser, politisk splittelse, høyt profilerte forbrytelser, etc. Binging på dårlige nyheter via sosiale medier eller andre nettkilder er kjent som doom scrolling, noe som kan påvirke psykisk helse negativt.
Slik minimerer du psykologiske virkninger:
- Begrens tiden du bruker på sosiale medier – en studie fant at jo mindre tid mennesker brukte på sosiale medier, desto mindre deprimerte og ensomme følte de seg. Du kan bruke en timer eller app til å spore hvor lang tid du bruker på sosiale nettverk.
- Bruk aktiviteter fra den virkelige verden for å hjelpe deg med å fokusere på dine nærmeste omgivelser og omstendigheter. For eksempel kan du lese en bok, se en film, gå en tur, bake eller ringe en venn.
- Husk at sosiale medier ikke er en sann gjenspeiling av virkeligheten – brukerfeeder er ofte svært utvalgte og viser bare en liten andel av det virkelige livet.
Negative effekter på barn
Overbruk av teknologi kan ha en betydelig innvirkning på barn og tenåringer. Dette er fordi barns hjerner fremdeles utvikler seg, noe som betyr at de kan være mer følsomme for virkningene av overforbruk av teknologi enn voksne. Noen studier tyder for eksempel på at overdreven skjermtid og bruk av sosiale medier blant barn og tenåringer kan påvirke sosiale ferdigheter, kreativitet, oppmerksomhetsspenn og forsinke språklig og emosjonell utvikling. I tillegg gjelder de samme problemene beskrevet ovenfor – dårlig holdning, belastning av øynene, søvnforstyrrelser og mangel på fysisk aktivitet som fører til fedme – også for barn.
Slik minimerer du virkningen på barn:
- Det er viktig for foreldre og omsorgspersoner å overvåke skjermtiden. American Academy of Pediatrics anbefaler barn under 18 måneder å unngå skjermtid helt, bortsett fra videochat, mens barn på 2–5 år ikke skal ha mer enn 1 time om dagen med tilsyn. For eldre barn gir Akademiet ikke lenger en spesifikk anbefalt tidsbegrensning (tidligere anbefalte den ikke mer enn 2 timer per dag, men dette ble sett på som urealistisk gitt hvor gjennomgripende teknologien har blitt). I stedet oppfordrer akademiet foreldre og omsorgspersoner til å sette fornuftige skjermgrenser basert på egne omstendigheter.
- For å hjelpe barna dine med å få bedre søvn, snakk med dem om hvordan digitale enheter kan forstyrre søvnen, og oppmuntre dem til å unngå skjermer i minst én time før sengetid.
- Sett av tid uten teknologi – for eksempel ved å slå av elektronikk på bestemte tidspunkter eller bestemte dager i uken.
- Vær modell for god oppførsel for barna dine ved å unngå overforbruk av teknologi og sikre din egen sunne skjermtid per dag.
Virkning på hørselen
Langvarig bruk av øretelefoner, hodetelefoner eller ørepropper med høyt volum kan forårsake hørselstap. Verdens helseorganisasjon anslår at 1,1 milliarder unge mennesker over hele verden blir utsatt for hørselstap på grunn av usikre lyttemetoder, delvis fra å lytte til musikk via hodetelefoner eller ørepropper. Støyeksponering er en av de vanligste årsakene til hørselstap.
Slik minimerer du påvirkningen på hørselen:
- Hodetelefoner med øreklokker regnes som et bedre alternativ fordi de, i motsetning til ørepropper som leverer musikk direkte inn i øret, gir et mellomrom mellom musikken og øregangen.
- Hodetelefoner av bedre kvalitet vil sannsynligvis forbedre både lytteopplevelsen og beskytte hørselen.
- Du kan også vurdere å bruke støydempende hodetelefoner, som fungerer ved å bruke motsatte bølger for å avbryte den innkommende lyden. Et annet alternativ er støyisolerende hodetelefoner, som skaper en forsegling rundt øret som skaper en fysisk barriere mellom øret og den ytre støyen.
- Eksperter anbefaler å ikke lytte ved mer enn 85 desibel (dB) i ikke mer enn 8 timer per dag.
Positive effekter av teknologi på helse
Det er ikke så ille: det er mange måter teknologi også kan påvirke helsen vår positivt på. For eksempel kan digitale enheter eller apper bidra til å forbedre kostholdet vårt, spore treningsaktivitetene våre, fungere som en påminnelse om å stå opp og komme i aktivitet eller ta medisinen vår. Det er et vell av velfundert og troverdig medisinsk informasjon på nettet, som gjør at folk kan forske på sine egne helseproblemer (selv om det er viktig å merke seg at feilinformasjon også eksisterer, og å finne informasjon om helsesymptomer på nettet noen ganger kan være et tveegget sverd, og forårsaker unødvendig bekymring).
I tillegg hjelper teknologien helseforetak med å sikre bedre pasientbehandling, forbedre forholdet til pasienter og levere medisinske resultater direkte til pasientenes telefoner. Eksempler innbefatter:
- Pasientjournaler på nettet som gir pasienter tilgang til testresultater og lar dem fylle ut resepter.
- Apper som sporer kroniske sykdommer og formidler viktig informasjon til leger.
- Virtuelle legeavtaler – gjennom video- og telefonmøter – spesielt under og etter Covid.
Tips for bruk av teknologi på en sunn måte
Noen tips for å sikre sunn skjermtid innbefatter:
- Fjern unødvendige apper fra telefonen for å hindre deg i å se etter oppdateringer hele tiden.
- Angi tidsbegrensninger for skjermen og hold deg til dem.
- Logg av og ta jevnlige pauser.
- Gjennomgå personverninnstillingene dine på sosiale medier, og gjøre dem så strenge som mulig. Vær selektiv på hva du legger ut og hvem du viser det.
- Ingen gadgets under måltider.
- Ingen elektroniske enheter på soverommet. Vend klokker og andre lysende enheter mot veggen ved sengetid. Unngå å bruke digitale enheter i minst en time før du legger deg.
- Bruk Internett for å holde kontakten, men prioriter virkelige relasjoner fremfor virtuelle.
Hvis du er forelder eller omsorgsperson, gjelder mange av de samme prinsippene:
- Sett grenser for skjermtid og begrens den før sengetid og under måltider.
- Oppmuntre til personlig interaksjon fremfor nettinteraksjoner.
- Oppmuntre barn til leketid uten teknologi.
- Sørg for at du er klar over hvilke programmer, spill og apper de bruker tid på – du kan lese artikkelen vår om apper og nettsteder som foreldre trenger å vite om her.
- Utforsk teknologi sammen med barna dine.
- Bruk en app for foreldrekontroll som Kaspersky Safe Kids – i tillegg til å minimere eksponeringen for upassende innhold, hjelper den deg også med å administrere skjermtiden og inneholder ekspertråd og tips fra barnepsykologer om nettemner.
Oppsummert: teknologi er et integrert aspekt av det moderne livet, og det er både positive og negative effekter av datamaskinbruk på menneskers helse. Å ta fornuftige skritt – for eksempel å sette grenser for skjermtid, sikre riktig holdning, ta regelmessige pauser og holde deg aktiv – kan bidra til å minimere virkningen av teknologi på helsen.
Relaterte artikler:
