Kryptovaluta – betydning og definisjon
Kryptovaluta er enhver form for valuta som eksisterer digitalt eller virtuelt og bruker kryptografi for å sikre transaksjoner. Kryptovalutaer har ikke en sentral utstedende eller regulerende myndighet. I stedet bruker de et desentralisert system for å registrere transaksjoner og utstede nye enheter.
Hva er kryptovaluta?
Kryptovaluta et digitalt betalingssystem som ikke er avhengig av banker for å bekrefte transaksjoner. Det er et node-til-node-system som kan gjøre det mulig for alle å sende og motta betalinger, uansett hvor de er. I stedet for å være fysiske penger som transporteres rundt og utveksles i den virkelige verden, eksisterer kryptovalutabetalinger bare som digitale bidrag til en Internett-database som beskriver bestemte transaksjoner. Når du overfører kryptovalutamidler, blir transaksjonene registrert i et offentlig regnskap. Kryptovaluta lagres i digitale lommebøker.
Kryptovaluta fikk navnet sitt fordi det bruker kryptering til å bekrefte transaksjoner. Dette betyr at avansert koding er involvert i lagring og overføring av kryptovalutadata mellom lommebøker og offentlige kontoer. Målet med krypteringen er å sørge for sikkerhet.
Den første kryptovalutaen var bitcoin. Den ble grunnlagt i 2009 og er fortsatt den mest kjente i dag. Mye av interessen for kryptovalutaer er å handle for profitt, og spekulanter driver til tider prisene til himmels.
Hvordan fungerer kryptovaluta?
Kryptovalutaer kjører på en distribuert offentlig konto kalt blokkjede, en oversikt over alle transaksjoner som oppdateres av valutainnehavere.
Enheter av kryptovaluta skapes gjennom en prosess som kalles mining, som innebærer å bruke datakraft til å løse kompliserte matematiske problemer som genererer kryptomynter. Brukere kan også kjøpe valutaene fra meglere, og deretter lagre og bruke dem ved hjelp av kryptografiske lommebøker.
Hvis du eier kryptovaluta, eier du ikke noe håndgripelig. Det du eier, er en nøkkel du kan bruket til å flytte en digital enhet fra en person til en annen uten en pålitelig tredjepart.
Selv om bitcoin har eksistert siden 2009, dukker det fortsatt opp kryptovalutaer og anvendelser av blokkjedeteknologi i økonomiske begreper, og flere bruksområder forventes i fremtiden. Transaksjoner som obligasjoner, aksjer og andre finansielle eiendeler kan etter hvert omsettes ved hjelp av teknologien.
Eksempler på kryptovaluta
Det finnes tusenvis av kryptovalutaer. Her er noen av de mest kjente:
Bitcoin:
Bitcoin, som ble grunnlagt i 2009, var den første kryptovalutaen og er fortsatt den mest omsatte. Valutaen ble utviklet av Satoshi Nakamoto – antatt å være et pseudonym for et individ eller en gruppe mennesker vi ikke vet hvem er.
Ethereum:
Ethereum ble utviklet i 2015 og er en blokkjedeplattform med sin egen kryptovaluta, kalt ether (ETH) eller ethereum. Det er den mest populære kryptovalutaen etter bitcoin.
Litecoin:
Denne valutaen ligner mest på bitcoin, men har beveget seg raskere for å utvikle nye innovasjoner, blant annet raskere betalinger og prosesser for å tillate flere transaksjoner.
Ripple:
Ripple er et distribuert hovedboksystem som ble grunnlagt i 2012. Ripple kan brukes til å spore forskjellige typer transaksjoner, ikke bare kryptovaluta. Selskapet bak har jobbet med ulike banker og finansinstitusjoner.
Kryptovalutaer som ikke er bitcoin, kalles gjerne altcoins for å skille dem fra originalen.
Slik kjøper du kryptovaluta
Du lurer kanskje på hvordan du kjøper kryptovaluta på en trygg måte. Det er vanligvis tre trinn involvert. De er som følger:
Trinn 1: Velg en plattform
Det første trinnet er å bestemme hvilken plattform du skal bruke. Vanligvis kan du velge mellom en tradisjonell megler eller en dedikert kryptovalutabørs:
- Tradisjonelle meglere. Dette er nettmeglere som tilbyr metoder for å kjøpe og selge kryptovaluta, så vel som andre finansielle eiendeler som aksjer, obligasjoner og børsfond. Disse plattformene har en tendens til å tilby lavere handelskostnader, men færre kryptofunksjoner.
- Kryptovalutabørser. Det er mange kryptovalutabørser å velge mellom, som hver tilbyr forskjellige kryptovalutaer, lommeboklagring, rentebærende kontoalternativer og mer. Mange børser krever aktivabaserte avgifter.
Når du sammenligner ulike plattformer, bør du vurdere hvilke kryptovalutaer som tilbys, hvilke avgifter de krever, sikkerhetsfunksjonene deres, lagrings- og uttaksalternativer og eventuelle pedagogiske ressurser.
Trinn 2: Finansier kontoen din
Når du har valgt plattformen din, er neste trinn å finansiere kontoen din slik at du kan begynne å handle. De fleste kryptobørser lar brukere kjøpe krypto ved å bruke fiatvalutaer (dvs. offentlig utstedte) valutaer som amerikanske dollar, britiske pund eller euro ved å bruke debet- eller kredittkort – selv om dette varierer mellom plattformer.
Kryptokjøp med kredittkort anses som risikable, og enkelte børser godtar det ikke. Noen kredittkortselskaper tillater heller ikke kryptotransaksjoner. Grunnen er at kryptovalutaer er svært flyktige og at det er ikke tilrådelig å risikere å sette seg i gjeld – eller potensielt betale høye kredittkorttransaksjonsgebyrer – for visse eiendeler.
Noen plattformer vil også akseptere ACH-overføringer og bankoverføringer. De aksepterte betalingsmetodene og tiden det tar for innskudd eller uttak, varierer mellom plattformer. På samme måte varierer tiden det tar før innskudd går gjennom etter betalingsmetode.
En viktig faktor å vurdere er gebyrer. Det kan være potensielle transaksjonsgebyrer for innskudd og uttak pluss handelsgebyrer. Gebyrene vil variere etter betalingsmetode og plattform, noe som er lurt å undersøke i begynnelsen.
Trinn 3: Legg inn en bestilling
Du kan legge inn en bestilling via din meglers eller børsens nett- eller mobilplattform. Hvis du planlegger å kjøpe kryptovalutaer, kan du gjøre det ved å velge Kjøp, velge bestillingstype, angi antallet kryptovalutaer du ønsker å kjøpe og bekrefte bestillingen. Den samme prosessen gjelder for salgsordrer.
Det finnes også andre metoder for å investere i krypto. Det er betalingstjenester som PayPal, Cash App og Venmo, som lar brukere kjøpe, selge eller eie kryptovalutaer. I tillegg finnes det følgende investeringsverktøy:
- Bitcoin-trusts: Du kan kjøpe aksjer i bitcoin-trusts med en vanlig meglerkonto. Disse verktøyene gir individuelle investorer eksponering for krypto gjennom aksjemarkedet.
- Bitcoin-aksjefond: Du kan velge mellom bitcoin-børsfond og bitcoin-aksjefond.
- Blokkjedeaksjer eller børsfond: Du kan også investere i krypto indirekte gjennom blokkjedeselskaper som spesialiserer seg på teknologien bak krypto og kryptotransaksjoner. Alternativt kan du kjøpe aksjer eller børsfond i selskaper som bruker blokkjedeteknologi.
Det beste alternativet for deg vil avhenge av investeringsmålene dine og risikoviljen din.
Slik lagrer du kryptovaluta
Når du har kjøpt kryptovaluta, må du lagre den trygt for å beskytte den mot datainnbrudd eller tyveri. Vanligvis lagres kryptovaluta i kryptolommebøker, som er fysiske enheter eller nettbasert programvare som brukes til å lagre de private nøklene til kryptovalutaene dine på en sikker måte. Noen børser tilbyr lommeboktjenester, noe som gjør det enkelt for deg å lagre direkte gjennom plattformen. Det er imidlertid ikke alle børser eller meglere som automatisk tilbyr lommeboktjenester for deg.
Det finnes forskjellige lommebokleverandører å velge mellom. Vi snakker om nettbaserte lommebøker og nettløse lommebøker.
- Nettbaserte lommebøker: Disse kalles «hot wallets» på engelsk og bruker nettbasert programvare for å beskytte de private nøklene til eiendelene dine.
- Nettløse lommebøker: Disse («cold wallets») er elektroniske enheter som ikke er tilkoblet Internett.
Nettløse lommebøker koster som regel penger, mens de nettbaserte ikke gjør det.
Hva kan du kjøpe med kryptovaluta?
Da det først ble lansert, var bitcoin ment å være et medium for daglige transaksjoner, for å gjøre det mulig å kjøpe alt fra en kopp kaffe til en datamaskin eller til og med store eiendeler som eiendom. Det har ikke helt blitt sånn, og selv om antallet institusjoner som aksepterer kryptovaluta vokser, er store transaksjoner som involverer kryptovaluta sjeldent. Likevel er det mulig å kjøpe et bredt utvalg av produkter fra netthandelsnettsteder ved å bruke krypto. Her er noen eksempler:
Teknologi og netthandelsnettsteder:
Flere selskaper som selger teknologiske produkter, aksepterer krypto på nettsidene sine, som newegg.com, AT&T og Microsoft. Overstock, en netthandelsplattform, var blant de første nettstedene som godtok bitcoin. Shopify, Rakuten og Home Depot godtar det også.
Luksusvarer:
Noen forhandlere av luksusvarer aksepterer krypto som betalingsmetode. For eksempel tilbyr den nettbaserte luksusforhandleren Bitdials Rolex, Patek Philippe og andre eksklusive klokker i retur for bitcoin.
Biler:
Noen bilforhandlere – fra massemarkedsmerker til eksklusive luksusforhandlere – aksepterer allerede kryptovaluta som betaling.
Forsikring:
I april i 2021 kunngjorde det sveitsiske forsikringsselskapet AXA at det hadde begynt å akseptere bitcoin som betalingsmetode for alle sine forsikringsprodukter, unntatt livsforsikring (på grunn av regulatoriske problemer). Premier Shield Insurance, som selger bolig- og bilforsikringer i USA, aksepterer også bitcoin for premiebetalinger.
Hvis du ønsker å bruke kryptovaluta hos en forhandler som ikke godtar det direkte, kan du bruke et kryptovaluta-debetkort, for eksempel BitPay i USA.
Kryptovalutabedrageri og -svindel
Dessverre er kryptovalutakriminalitet på vei oppover. Eksempler på kryptovalutasvindel:
Falske nettsteder: Falske nettsteder som har falske attester og kryptosjargong som lover massiv, garantert avkastning, forutsatt at du fortsetter å investere.
Virtuelle pyramidespill: Kryptovalutakriminelle som fremmer ikke-eksisterende muligheter til å investere i digitale valutaer og skaper en illusjon om enorme avkastninger ved å betale gamle investorer med pengene til nye investorer. En svindeloperasjon, BitClub Network, samlet inn mer enn 700 millioner dollar før gjerningsmennene ble tiltalt i desember i 2019.
Kjendisanbefalinger: Svindlere som poserer på nettet som milliardærer eller kjente navn som lover å multiplisere investeringen din i en virtuell valuta, men i stedet stjeler det du sender. De kan også bruke meldingsapper eller nettpratrom for å starte rykter om at en kjent forretningsperson støtter en spesifikk kryptovaluta. Når de har oppmuntret investorer til å kjøpe og drevet opp prisen, selger svindlerne eierandelen sin, og valutaen reduseres i verdi.
Sjekkeappsvindel: FBI advarer om en trend innen sjekkeappsvindel, der svindlere overtaler folk de møter på sjekkeapper eller sosiale medier til å investere eller handle i virtuelle valutaer. FBIs Internet Crime Complaint Center leverte mer enn 1800 rapporter om kryptofokuserte sjekkeappsvindler i de første syv månedene av 2021, med tap på 133 millioner dollar.
Ellers kan svindlere utgi seg som ekte virtuelle valutahandlere eller sette opp falske børser for å lure folk til å gi dem penger. En annen kryptosvindel involverer falske salgsannonser for individuelle pensjonskontoer i kryptovalutaer. Det finnes også vanlige datainnbrudd i kryptovaluta, der kriminelle bryter seg inn i de digitale lommebøkene der folk lagrer den virtuelle valutaen sin for å stjele den.
Er kryptovaluta sikkert?
Kryptovalutaer blir vanligvis bygd ved hjelp av blokkjedeteknologi. Blokkjede beskriver hvordan transaksjoner registreres i «blokker» og tidsstemples. Det er en ganske komplisert teknisk prosess, men resultatet er et digitalt regnskap over kryptovalutatransaksjoner som er vanskelig for datasnoker å tukle med.
I tillegg krever transaksjoner totrinnsverifisering. Du kan for eksempel bli bedt om å angi et brukernavn og passord for å starte en transaksjon. Deretter må du kanskje angi en godkjenningskode som sendes via tekstmelding til din personlige mobiltelefon.
Selv om sikkerhetsfunksjoner er på plass, betyr ikke det at datasnoker ikke kan bryte seg inn i kryptovalutaer. Flere kostbare datainnbrudd har kostet oppstartsselskaper innen kryptovaluta dyrt. Datasnoker stjal kryptovaluta fra Coincheck til en verdi av 534 millioner dollar og BitGrail for 195 millioner dollar, noe som gjorde dem til to av de største kryptovaluta-innbruddsoperasjonene i 2018.
I motsetning til statlig støttede penger drives verdien av virtuelle valutaer utelukkende av tilbud og etterspørsel. Dette kan skape store svingninger som gir investorer betydelige gevinster eller store tap. Kryptovaluta-investeringer er også underlagt langt mindre regulatorisk beskyttelse enn tradisjonelle finansielle produkter som aksjer, obligasjoner og aksjefond.
Fire tips til å investere i kryptovaluta på en sikker måte
Ifølge Consumer Reports medfører alle investeringer risiko, men noen eksperter anser kryptovaluta som et av de mer risikofylte investeringsvalgene som finnes. Hvis du planlegger å investere i kryptovalutaer, kan disse tipsene hjelpe deg med å ta veloverveide valg.
Undersøk børsene:
Før du investerer, må du lære om kryptovalutabørser. Det er anslått at det finnes over 500 børser å velge mellom. Gjør forundersøkelsene dine, les anmeldelser og snakk med mer erfarne investorer før du går videre.
Vit hvordan du lagrer den digitale valutaen din:
Hvis du kjøper kryptovaluta, må du lagre den. Du kan lagre den på en børs eller i en digital lommebok. Selv om det finnes mange forskjellige typer lommebøker, har hver sin egen fordel, tekniske krav og sikkerhet. Akkurat som med børser bør du undersøke lagringsvalgene dine før du investerer.
Fordel investeringene dine:
Fordeling er nøkkelen til alle gode investeringsstrategier, og det er også tilfellet når du investerer i kryptovaluta. Ikke sats alle pengene på bitcoin, for eksempel, bare fordi det er navnet du kjenner. Det finnes tusenvis av alternativer, og det er best å spre investeringen din på flere valutaer.
Forbered deg på svingninger:
Kryptovalutamarkedet svinger kraftig, så vær forberedt på opp- og nedturer. Du vil se dramatiske svingninger i prisene. Hvis investeringsporteføljen din eller ditt mentale velvære ikke kan håndtere det, er kryptovaluta kanskje ikke et godt valg for deg.
Kryptovaluta er populært akkurat nå, men husk at det fortsatt er i sin relative spede begynnelse og anses som svært spekulativt. Å investere i noe som er nytt, er ikke uten utfordringer, så vær forberedt. Hvis du planlegger å ta del, må du gjøre forundersøkelser og investere konservativt i starten.
Et antivirusprogram av høy kvalitet er en av de beste metodene for nettsikkerhet. Kaspersky Internet Security beskytter deg mot skadelige programvareinfeksjoner, spionprogrammer og datatyveri og beskytter nettbetalingene dine ved hjelp av kryptering på banknivå.
Relaterte artikler:
