Ansiktsgjenkjenning er en måte å identifisere noen eller bekrefte identiteten deres på ved hjelp av ansiktet. Ansiktsgjenkjenningssystemer kan brukes til å identifisere mennesker i bilder, i videoer eller i sanntid.
Ansiktsgjenkjenning er en kategori innenfor biometrisk sikkerhet. Andre typer biometrisk programvare omfatter stemmegjenkjenning, fingeravtrykkgjenkjenning og retina- eller irisgjenkjenning. Teknologien brukes for det meste til sikkerhet og rettshåndhevelse, men det er økende interesse for andre bruksområder.
Mange kjenner til ansiktsgjenkjenningsteknologien gjennom FaceID, som brukes til å låse opp iPhone (men dette er bare ett bruksområde for ansiktsgjenkjenning). Ansiktsgjenkjenning er vanligvis ikke avhengig av store databaser for å bestemme en persons identitet – den bare identifiserer og gjenkjenner én person som eneste eier av enheten mens den begrenser adgang for andre.
I tillegg til å låse opp telefoner fungerer ansiktsgjenkjenning ved å sammenligne ansiktene til mennesker som går forbi spesielle kameraer med bilder av mennesker på en overvåkingsliste. Overvåkingslisten kan inneholde bilder av hvem som helst, inkludert mennesker som ikke er mistenkt for å gjort noe galt, og bildene kan komme fra hvor som helst – selv fra kontoene våre på sosiale medier. Teknologien i ansiktsgjenkjenningssystemer kan variere, men de fungerer vanligvis slik:
Kameraet fanger opp og finner bildet av et ansikt, enten alene eller i en folkemengde. Bildet kan vise personen som ser rett frem eller i profil.
Deretter tas det et bilde av ansiktet, og det blir analysert. Ansiktsgjenkjenningsteknologi bruker vanligvis 2D-bilder i stedet for 3D fordi det er lettere å sammenligne et 2D-bilde med offentlige bilder eller bilder i en database. Programvaren leser geometrien i ansiktet ditt. Viktige faktorer er blant annet avstanden mellom øynene, dybden på øyehulene, avstanden fra pannen til haken, formen på kinnbena og konturene på leppene, ørene og haken. Målet er å identifisere landemerkene i ansiktet som er avgjørende for å skille ut ansiktet ditt.
Prosessen med ansiktsregistrering forvandler analog informasjon (et ansikt) til et sett med digital informasjon (data) basert på personens ansiktstrekk. Ansiktsanalysen er i alt vesentlig blitt en matematisk formel. Den numeriske koden kalles et ansiktsavtrykk. På samme måte som fingeravtrykk er unike, har hver enkelt person sitt eget ansiktsavtrykk.
Ansiktsavtrykket ditt sammenlignes deretter med en database med andre kjente ansikter. For eksempel har FBI tilgang til opptil 650 millioner bilder som er hentet fra ulike statlige databaser. På Facebook blir ethvert bilde som er tagget med en persons navn, en del av Facebooks database, som også kan brukes til ansiktsgjenkjenning. Hvis ansiktsavtrykket ditt matcher et bilde i en database for ansiktsgjenkjenning, skjer en påvisning.
Av alle biometriske målinger er det ansiktsgjenkjenning som regnes som mest naturlig. Dette gir intuitivt mening, ettersom vi gjenkjenner oss selv og andre ved å se på ansikter i stedet for fingeravtrykk og iriser. Det antas at over halve verdens befolkning blir berørt av ansiktsgjenkjenningsteknologi regelmessig.
Teknologien brukes til en rekke formål. Disse omfatter:
Ulike telefoner, blant annet de nyeste iPhone-modellene, bruker ansiktsgjenkjenning til å låse opp enheten. Teknologien gir sterk beskyttelse av personopplysninger og sørger for at sensitive opplysninger forblir utilgjengelige hvis telefonen blir stjålet. I følge Apple er sjansen for at et tilfeldig ansikt låser opp telefonen din, omtrent én av 1 million.
Ansiktsgjenkjenning brukes regelmessig av politiet. I følge denne NBC-rapporten øker bruken av denne teknologien i amerikansk politi, og det samme gjelder andre land. Politiet samler bilder av arrestanter og sammenligner dem med lokale, statlige og føderale databaser for ansiktsgjenkjenning. Når en arrestant er blitt fotografert, blir bildet lagt til databasene og skannet hver gang politiet etterforsker et nytt lovbrudd.
Dessuten lar mobil ansiktsgjenkjenning politiet bruke smarttelefoner, nettbrett eller andre bærbare enheter til å ta et bilde av en sjåfør eller en fotgjenger i felten og sammenligne bildet umiddelbart med en eller flere databaser for ansiktsgjenkjenning for å forsøke å identifisere dem.
Ansiktsgjenkjenning er blitt et vanlig syn på mange flyplasser verden over. Et økende antall reisende har biometriske pass, noe som lar dem gå utenom de vanligvis lange køene og i stedet gå gjennom en automatisk, elektronisk passkontroll for å komme raskere til gaten. Ansiktsgjenkjenning reduserer ikke bare ventetidene, men lar også flyplassene forbedre sikkerheten. Det amerikanske innenriksdepartementet spår at ansiktsgjenkjenning vil bli brukt på 97 % av de reisende innen 2023. I tillegg til flyplasser og grenseoverganger brukes teknologien til å forbedre sikkerheten ved store arrangementer som de olympiske lekene.
Ansiktsgjenkjenning kan brukes til å finne savnede personer og ofre for menneskehandel. La oss tenke oss at savnede personer legges inn i en database. Da kan politiet bli varslet så snart de blir gjenkjent med ansiktsgjenkjenning – enten det er på en flyplass, en butikk eller et annet offentlig sted.
Ansiktsgjenkjenning brukes til å identifisere når kjente butikktyver, organiserte kriminelle eller folk som er dømt for bedrageri går inn i butikker. Bilder av enkeltpersoner kan sammenlignes med store databaser med kriminelle slik at de som jobber med tapsbegrensning og butikksikkerhet, kan bli varslet når kunder som kan utgjøre en trussel, går inn i butikken.
Teknologien har potensial til å forbedre kundenes handleopplevelse. For eksempel kan kiosker i butikker kjenne igjen kunder, foreslå produkter basert på kjøpshistorikken deres og lede dem i riktig retning. «Ansiktsbetalingsteknologi» kan la kundene slippe lange kassakøer med langsommere betalingsmetoder.
Biometriske nettbanker er en annen fordel ved ansiktsgjenkjenning. I stedet for å bruke engangspassord kan kundene godkjenne transaksjoner ved å se på smarttelefonen eller datamaskinen. Med ansiktsgjenkjenning er det ingen passord som hackere kan misbruke. Hvis hackere stjeler bildedatabasen din, skal «livløshetsoppdagelse» – en teknikk som brukes til å avgjøre om kilden til et biometrisk eksempel er et levende menneske eller en falsk representasjon – hindre dem i å bruke det til å utgi seg for å være deg (i hvert fall i teorien). Ansiktsgjenkjenning kan gjøre debetkort og signaturer umoderne.
Markedsførere har brukt ansiktsgjenkjenning til å forbedre forbrukernes opplevelser. For eksempel brukte frossenpizza-merket DiGiorno ansiktsgjenkjenning i en markedsføringskampanje i 2017, hvor de analyserte ansiktsuttrykkene til folk som deltok på fester med DiGiorno-tema for å måle deres følelsesmessige reaksjoner på pizza. Medieselskaper bruker også ansiktsgjenkjenning for å teste publikums reaksjon på filmtrailere, rollefigurer i pilotepisoder og optimal plassering av TV-reklame. Reklameplakater som inneholder ansiktsgjenkjenningsteknologi – for eksempel på Piccadilly Circus i London – betyr at varemerker kan utløse skreddersydde annonser.
Sykehus bruker ansiktsgjenkjenning til hjelp i pasientbehandling. Helsetjenester tester bruk av ansiktsgjenkjenning for å få tilgang til pasientjournaler, effektivisere pasientregistrering, oppdage følelser og smerter hos pasienter og til og med bidra til å finne bestemte genetiske sykdommer. AiCure har utviklet en app som bruker ansiktsgjenkjenning for å sikre at pasientene tar medisinen sin som foreskrevet. Ettersom biometrisk teknologi blir billigere, forventes det at bruken vil øke i helsesektoren.
Noen utdanningsinstitusjoner i Kina bruker ansiktsgjenkjenning for å sørge for at elevene ikke skulker timer. Nettbrett brukes til å skanne elevenes ansikter og sammenligne dem med bilder i en database for å kontrollere identiteten deres. Teknologien kan også brukes til å la arbeidere logge inn og ut av arbeidsplassene slik at arbeidsgiverne kan spore oppmøte.
I følge denne forbrukerrapporteneksperimenterer bilfirmaer med ansiktsgjenkjenning for å erstatte bilnøkler. Teknologien vil erstatte nøkkelen for å få tilgang til og starte bilen, og huske sjåførens preferanser for sete- og speilposisjoner og forhåndsinnstilte radiostasjoner.
Ansiktsgjenkjenning kan hjelpe spillselskapene å beskytte kundene sine i større grad. Det er vanskelig for menneskelige ansatte å overvåke de som går inn i og beveger seg i spillområder, spesielt i store lokaler med mange mennesker, som kasinoer. Ansiktsgjenkjenningsteknologi lar selskapene identifisere dem som er registrert som spilleavhengige, og registrerer spillingen deres slik at de ansatte kan fortelle dem når det er på tide å stoppe. Kasinoer kan få store bøter hvis spillere på frivillige eksklusjonslister blir tatt i å spille.
Teknologiselskaper som leverer ansiktsgjenkjenningsteknologi er blant annet:
I tillegg til å låse opp smarttelefonen din, gir ansiktsgjenkjenning også andre fordeler:
På offentlig nivå kan ansiktsgjenkjenning bidra til å identifisere terrorister og andre kriminelle. På personlig nivå kan ansiktsgjenkjenning brukes som sikkerhetsverktøy for å låse personlige enheter og for personlige overvåkingskameraer.
Ansiktsgjenkjenning gjør det enklere å spore opp innbruddstyver, tyver og inntrengere. Bare vissheten om at det finnes et ansiktsgjenkjenningssystem kan virke forebyggende, spesielt for mindre lovbrudd. I tillegg til fysisk sikkerhet er det også fordeler for nettsikkerhet. Bedrifter kan bruke ansiktsgjenkjenningsteknologi til å erstatte passord for å få tilgang til datamaskiner. Teoretisk kan denne teknologien ikke hackes, ettersom det ikke er noe å stjele eller endre, i motsetning til passord.
Folks bekymring over ubegrunnede ransakinger er en kilde til kontrovers for politiet – ansiktsgjenkjenningsteknologi kan gjøre prosessen bedre. Ved å skille ut mistenkte i folkemengder gjennom en automatisert prosess i stedet for en menneskelig, kan ansiktsgjenkjenningsteknologi redusere potensielle fordommer og redusere ransakinger av lovlydige borgere.
Etter hvert som teknologien brer om seg, vil kundene kunne betale med ansiktet i butikken i stedet for å ta opp kredittkort eller kontanter. Dette kan spare tid i kassakøen. Siden kontakt ikke er nødvendig for ansiktsgjenkjenning i motsetning til fingeravtrykk eller andre sikkerhetstiltak – noe som kommer godt med i verden etter COVID-pandemien – gir ansiktsgjenkjenning en rask, automatisk og sømløs verifiseringsopplevelse.
Det tar bare et sekund å gjenkjenne et ansikt, noe som er en fordel for bedrifter som bruker ansiktsgjenkjenning. I en tid med nettangrep og avanserte hacker-verktøy trenger bedriftene både sikker og rask teknologi. Ansiktsgjenkjenning gjør det mulig å kontrollere en persons identitet raskt og effektivt.
De fleste ansiktsgjenkjenningsløsninger er kompatible med de fleste sikkerhetsprogrammer. De er faktisk enkle å integrere. Dette begrenser hvor mye ekstra investeringer som kreves for å implementere dem.
Mens noen mennesker ikke bryr seg om at de blir filmet offentlig og ikke motsetter seg bruk av ansiktsgjenkjenning der det er en klar fordel eller begrunnelse, kan denne teknologien frembringe intense reaksjoner fra andre. Noen av ulempene eller bekymringene kan være:
Noen er bekymret for at bruken av ansiktsgjenkjenning sammen med videokameraer over alt, kunstig intelligens og dataanalyse skaper mulighet for masseovervåking, noe som kan begrense enkeltmenneskets frihet. Selv om ansiktsgjenkjenning lar myndighetene spore opp kriminelle, kan den også gjøre det mulig for dem å spore opp vanlige og uskyldige mennesker til enhver tid.
Ansiktsgjenkjenningsdata er ikke feilfrie, noe som kan føre til at folk blir implisert i lovbrudd de ikke har begått. For eksempel kan en liten endring i kameravinkel eller endring av utseende, slik som en ny frisyre, føre til feil. I 2018 rapporterte Newsweek at Amazons ansiktsgjenkjenningsteknologi feilaktig hadde identifisert 28 medlemmer av den amerikanske kongressen som folk som var arrestert for lovbrudd.
Spørsmålet om etikk og privatliv er det mest omstridte. Myndigheter har vært kjent for å lagre flere borgeres bilder uten deres samtykke. I 2020 sa EU-kommisjonen at den vurderte å forby ansiktsgjenkjenningsteknologi på offentlige steder i opptil fem år for å få tid til å utarbeide juridiske rammebetingelser som skal forhindre brudd på personvern og etisk misbruk.
Ansiktsgjenkjenningsprogramvare bruker maskinlæringsteknologi, og dette krever svært store datasett for å «lære» å gi nøyaktige resultater. Slike store datasett krever robust datalagring. Små og mellomstore bedrifter har kanskje ikke tilstrekkelige ressurser til å lagre de nødvendige dataene.
Selv om biometriske data generelt regnes som en av de mest pålitelige autentiseringsmetodene, har den også betydelig risiko. Det er fordi dersom noens kredittkortopplysninger blir hacket, har denne personen mulighet til å fryse kreditten og endre sin personlige informasjon. Hva gjør du hvis du mister det digitale «ansiktet» ditt?
Over hele verden blir biometrisk informasjon registrert, lagret og analysert i stadig større mengder, ofte av organisasjoner og myndigheter, med varierende rykte når det gjelder nettsikkerhet. Et spørsmål som stilles stadig oftere, er hvor sikker infrastrukturen er som sitter på og behandler alle disse dataene?
Ettersom ansiktsgjenkjenningsprogramvare fortsatt er i sin relativt tidlige barndom, er lovene på dette området under utvikling (og noen ganger ikke-eksisterende). Vanlige borgere som har fått opplysningene sine kompromittert, har relativt få juridiske veier å gå. Nettkriminelle unngår ofte myndighetene eller blir dømt flere år etter hendelsen, mens ofrene ikke får noen kompensasjon eller må klare seg selv.
Ettersom ansiktsgjenkjenning blir stadig mer utbredt, øker også hackernes mulighet for å stjele ansiktsdataene dine for å begå svindel.
En omfattende nettsikkerhetspakke er en viktig del av å beskytte personvernet ditt og sikkerheten din på Internett. Vi anbefaler Kaspersky Security Cloud som beskytter alle enhetene dine og inkluderer virusbeskyttelse, beskyttelse mot løsepengevirus, mobil sikkerhet, passordadministrering, VPN og foreldrekontroll.
Biometrisk teknologi gir svært overbevisende sikkerhetsløsninger. Til tross for risikoene er systemene praktiske og vanskelige å kopiere. Disse systemene vil fortsette å utvikles i fremtiden – utfordringen vil være å få størst mulige fordeler av dem og samtidig redusere risikoene.
Relaterte artikler: