Hva er Tingenes Internett?
Tingenes Internett, eller IoT, er et system av sammenkoblede dataenheter som kan samle inn og overføre data over et trådløst nettverk uten menneskelig medvirkning.
Det handler ikke bare om bærbare datamaskiner og smarttelefoner: nesten alt med en på/av-bryter kan potensielt kobles til Internett, noe som gjør det til en del av Tingenes Internett. For eksempel kan en «ting» i Tingenes Internett være en person som har på seg et hjerteovervåkingsimplantat, et kamera som strømmer livefeeder av ville dyr i kystfarvann, eller en bil med innebygde sensorer for å varsle sjåføren om potensielle risikoer. I prinsippet kan ethvert objekt som kan tildeles en IP-adresse (Internet Protocol) og som kan overføre data over et nettverk, utgjøre en del av Tingenes Internett.
Hvordan fungerer Tingenes Internett?
Et IoT-system består av sensorer/enheter som kommuniserer med skyen gjennom en form for tilkobling. Når data når skyen, behandler programvaren dem og bestemmer om de skal utføre en handling, for eksempel å justere sensorene/enhetene, uten behov for brukermedvirkning eller å sende et varsel.
Det er fire forskjellige elementer i et komplett IoT-system. Sensorer eller enheter, tilkobling, databehandling og et brukergrensesnitt. La oss undersøke hvert element etter tur:
Sensorer/enheter
Disse samler inn data fra omgivelsene sine. En enhet kan ha flere sensorer – for eksempel inneholder en smarttelefon GPS, et kamera, et akselerometer og så videre. Sensoren eller sensorene samler inn data fra omgivelsene for et bestemt formål.
Tilkobling
Når enheten har samlet inn data, må de sendes til skyen. Det gjør den på forskjellige måter – inkludert via wifi, Bluetooth, satellitt, lavstrøms wide-area-nettverk (LPWAN) eller direkte Internett-tilkobling via Ethernet. Det spesifikke tilkoblingsalternativet vil avhenge av IoT-applikasjonen.
Databehandling
Når data når skyen, behandler programvaren dem og kan bestemme seg for å utføre en handling. Dette kan innebære å sende et varsel eller automatisk justere sensorene eller enheten uten brukermedvirkning. Noen ganger kreves imidlertid brukermedvirkning, og det er her brukergrensesnittet kommer inn.
Brukergrensesnitt
Hvis brukermedvirkning er nødvendig eller hvis brukeren ønsker å sjekke systemet, muliggjør et brukergrensesnitt dette. Eventuelle handlinger utført av brukeren sendes i motsatt retning via systemet. Fra brukergrensesnittet til skyen og tilbake til sensorene/enhetene for å gjøre den forespurte endringen.
De nøyaktige tilkoblings-, nettverks- og kommunikasjonsprotokollene som brukes av nettaktiverte enheter vil variere avhengig av de spesifikke IoT-applikasjonene. IoT bruker i økende grad kunstig intelligens (AI) og maskinlæring for å gjøre datainnsamlingsprosesser både enklere og raskere.
IOT-applikasjoner
Det finnes en hel rekke IoT-applikasjoner. Her er noen av de mest kjente:
Wearables
Wearables er kanskje det mest synlige aspektet av IoT for den vanlige brukeren. Disse inkluderer treningssporere, smartklokker, smarte briller, Virtual Reality-headset og mer.
Smarte hjem
Et smart hjemsystem kobles til apparater for å automatisere spesifikke oppgaver og er vanligvis fjernstyrt. Eksempler på IoT-enheter i smarte hjem kan omfatte trådløse kjøkkenapparater, stemningsfølende musikksystemer, smart belysning, motoriserte persienner, automatiserte vinduer og dører, smarte målere og så videre.
Smarte byer
Smarte byer bruker IoT-enheter som tilkoblede sensorer og målere for å samle inn og analysere data. Disse dataene kan brukes til å forbedre infrastruktur, offentlige tjenester og tjenester.
Selvkjørende biler
Selvkjørende biler har vanligvis et IoT-basert teknologisystem som deler informasjon om selve kjøretøyet pluss veien det kjører langs. Data om trafikk, navigasjon, ytre miljø med mer samles og analyseres av bilens datasystemer for å gjøre det mulig å kjøre på egen hånd.
Detaljhandel
Tingenes Internett brukes i økende grad i detaljhandelen. Tenk for eksempel på selvbetjeningskasser, tilpassede rabatter, smarte hyller (som varsler forhandleren når det er lite på lager), robotmedarbeidere og optimalisert forsyningskjedestyring. Amazon Go – konseptbutikkene fra Amazon – er et eksempel på at IoT bygger bro mellom nettbutikker og fysiske butikker. Butikkene er kontantløse siden penger trekkes fra kundenes Amazon-lommebøker. De legger også varer i kundenes handlekurver i sanntid når de plukker produkter fra hyllene.
Telehelse
Telehelse – noen ganger kalt telemedisin – refererer til levering av helsetjenester via teknologi. IoT er et viktig aspekt ved telehelse (akronymet IoMT brukes noen ganger for å referere til Internet of Medical Things). Eksempler inkluderer fjernmedisinsk diagnose, digital kommunikasjon av medisinsk bildebehandling, videokonsultasjoner med spesialister, osv.
Smart jordbruk
Smart jordbruk innebærer bruk av digital teknologi for å forbedre jordbruksinnsatsen. Bønder kan for eksempel bruke tilkoblede sensorer, kameraer og andre enheter for å forbedre den generelle oversikten over gården og justere driften for å forbedre utbyttet.
Denne listen er ikke uttømmende – IoT i ferd med å transformere operasjoner og arbeidsmåter i flere bransjer. Eksempler på IoT-enheter inkluderer smarttelefoner, smarte kjøleskap, smartklokker, treningssporere, smarte brannalarmer, smarte dørlåser, smarte sykler, medisinske sensorer, treningssporere, smarte sikkerhetssystemer, pluss virtuelle assistenter som Alexa og Google Home – listen fortsetter .
Historien om Tingenes Internett
Begrepet Tingenes Internett tilskrives ofte Kevin Ashton. I 1999 jobbet Ashton med forsyningskjedeoptimalisering for Proctor & Gamble og brukte uttrykket som tittelen på en presentasjon for et nytt sensorprosjekt han jobbet med, og det slo an. Tingenes Internett er imidlertid eldre enn navnet:
1970-tallet: Ideen om tilkoblede enheter ble da kjent som «gjennomgripende databehandling».
Tidlig på 1980-tallet: Verdens første IoT-enhet ble oppfunnet ved Carnegie Mellon University. En gruppe studenter utviklet en måte å sikre at Coca-Cola-automaten på universitetet rapporterte om innholdet gjennom et nettverk slik at de kunne unngå bomturer til maskinen hvis den var tom for drikke. De installerte mikrobrytere i maskinen for å rapportere hvor mange brusbokser som var tilgjengelige og om de var kalde.
1990: John Romkey koblet en brødrister til Internett for første gang.
1991: En gruppe studenter ved University of Cambridge brukte den første webkameraprototypen til å overvåke mengden tilgjengelig kaffe på laboratoriets kaffekanne. Dette gjorde de ved å programmere webkameraet til å ta bilder av kaffekannen tre ganger i minuttet. Kameraet sendte bildene til lokale datamaskiner slik at brukerne kunne sjekke om kaffe var tilgjengelig.
2000: LG Electronics introduserte verdens første kjøleskap koblet til Internett. Dette gjorde det mulig for forbrukere å handle mat på nettet og foreta videosamtaler.
2008: Den første internasjonale konferansen om Tingenes Internett ble holdt i 2008 i Sveits.
2010: Begrepet Tingenes Internett begynte å få gjennomslag. Det ble kjent at Googles StreetView-tjeneste ikke bare hadde laget 360-graders bilder, men hadde også lagret data fra wifi-nettverkene til folk. Dette førte til en debatt om hvorvidt Google ikke bare planla å indeksere Internett, men også den fysiske verden. Samme år kunngjorde den kinesiske regjeringen at Tingenes Internett ville være en strategisk prioritet i deres femårsplan.
2011: Gartner, markedsundersøkelsesselskapet som oppfant «hype-syklusen for fremvoksende teknologier», inkluderte Tingenes Internett som et nylig fremkommet fenomen på listen.
2012: Europas da største internettkonferanse – Le Web – fant sted med Tingenes Internett som tema. Samtidig begynte magasiner som Forbes og Wired i økende grad å bruke IoT som en del av vokabularet deres.
2014: Google annonserte at de ville kjøpe Nest for 3,2 milliarder dollar, i en avtale som gjorde Tingenes Internett kjent for et stort marked. Consumer Electronics Show (CES) i Las Vegas ble holdt samme år med Tingenes Internett som tema for arrangementet.
Midten/slutten av 2010-tallet: Gjennom denne perioden ble enheter med innebygd wifi og 3G/4G-tilkobling mindre, kraftigere og billigere å produsere. Dette økte spredningen av IoT.
Innen 2021 ble det anslått at det var over 46 milliarder enheter koblet til Tingenes Internett, og eksperter forventer at dette tallet vil stige til over 100 milliarder enheter innen 2030.
Fordeler og ulemper med Tingenes Internett
Observatører hevder at IoT har både fordeler og ulemper. Disse omfatter følgende:
Fordeler med IoT:
Effektivitet – maskin-til-maskin-interaksjoner muliggjør større effektivitet, og sparer tid slik at folk kan fokusere på andre oppgaver.
Automatisering – automatisering fører til strømlinjeformet utførelse av oppgaver, noe som kan forbedre kvaliteten på tjenesten og redusere behovet for menneskelig inngripen.
Kostnadsbesparelser – større effektivitet og automatisering kan redusere både avfall og arbeidskostnader, noe som gjør det rimeligere å produsere og levere varer.
Kvalitetskontroll – IoT legger til rette for bedre kommunikasjon mellom enheter, noe som muliggjør bedre kvalitetskontroll.
Større åpenhet – muligheten til å få tilgang til informasjon fra hvor som helst og når som helst på hvilken som helst enhet kan forenkle beslutningstaking og føre til større åpenhet.
Ulemper med Iot:
Kompatibilitet – uten internasjonale kompatibilitetsstandarder kan det være vanskelig for enheter fra forskjellige produsenter å kommunisere med hverandre.
Færre jobber – ettersom IoT akselererer automatisering, kan det bidra til at stillinger forsvinner fra arbeidslivet.
Kompleksitet – gitt IoT-nettverkets store størrelse, med mange enheter som er avhengige av det, kan en enkelt feil i enten programvare eller maskinvare få uforholdsmessige konsekvenser.
Personvern og sikkerhet – med så mange hverdagsapparater koblet til internett, er en betydelig mengde informasjon på nettet. Dette skaper personvern- og sikkerhetsrisikoer, som vi utforsker mer detaljert nedenfor.
Personvern- og sikkerhetsproblemer med IoT
Noen av de viktigste personvern- og sikkerhetsproblemene knyttet til tingenes internett omfatter følgende:
For mye data – IoT-enheter genererer kumulativt en enorm mengde data. Dette skaper mulige inngangspunkter for hackere og kan gjøre sensitive opplysninger sårbare.
Sårbarhet for hacking – for eksempel kunne et forskerteam fra Microsoft og University of Michigan finne sikkerhetshull i Samsungs plattform for smarte hjem.
Uønsket offentlig profil – bruk av IoT-enheter innebærer vanligvis å godta tjenestevilkår, men mange gidder ikke å lese lange dokumenter og trykker på godta likevel. Selskaper samler inn omfattende informasjon om brukere basert på IoT-enhetene deres – for eksempel kan et forsikringsselskap samle inn data om kjørevanene dine basert på smartbilen din når de beregner livsforsikringen din. Det samme gjelder treningssporere.
Avlytting – produsenter eller hackere kan bruke tilkoblede enheter for å avlytte noens hjem.
Du kan lese Kasperskys artikkel om bestepraksis for IoT-sikkerhet her.
Hva vil fremtiden bringe for IOT?
Større fokus på sikkerhet
Gitt omfanget og kompleksiteten til tingenes internett, kan IoT-enheter være sårbare for nettangrep og datainnbrudd. Bransjen tar dette på alvor og jobber for å gi bedre sikkerhet for forbrukerne. I fremtiden vil vi se mer utstrakt bruk av innebygde og ende-til-ende-sikkerhetsløsninger, samt AI, blokkjede og edge computing-løsninger for IoT-enheter.
Flere helseapplikasjoner for IoT
Etter korona virker det klart at medisinsk IoT-utstyr og IoT-helsesystemer vil spille en mer fremtredende rolle enn før. Eksperter har spådd en IoT-revolusjon i helsevesenet i mange år nå, og pandemien har akselerert fremgangen. Flere og flere medisinske avtaler gjennomføres via telekonsultasjoner, og vi ser fremveksten av fjernovervåkingsløsninger og IoT-baserte smarte wearables, helsesporere og sensorer.
Fremveksten av smarte byer
Byer over hele verden vil i økende grad se til smarte teknologier for å forbedre operasjonell effektivitet, dele informasjon med publikum og gi bedre kvalitet på offentlige tjenester og innbyggernes velferd.
AI og maskinlæring vil bli mer utbredt
Noen av de største utgiftene til IoT-infrastruktur i årene fremover vil være i kunstig intelligens og maskinlæring. AI-drevet IoT skaper intelligente maskiner som muliggjør smart oppførsel og beslutningstaking med liten eller ingen menneskelig innblanding.
5G-nettverk vil fortsette å drive vekst
5G – eller femte-generasjons mobilnettverk – betyr høyere hastighet. Raskere nettverk betyr at dataene som samles inn av IoT-enhetene dine, blir analysert og administrert i større skala. Dette vil sannsynligvis akselerere veksten av Tingenes Internett. Men ettersom flere IoT-enheter kobler seg direkte til 5G-nettverket i stedet for en wifi-ruter, vil nye personvern- og sikkerhetsproblemer dukke opp.
Anbefalte produkter
- Kaspersky Anti-Virus
- Kaspersky Total Security
- Kaspersky Internet Security
- Kaspersky Password Manager
- Kaspersky Secure Connection
Flere artikler
