Personvern og forebygging i sosiale medier

En bruker som beskytter personvernet sitt på sosiale medier på telefonen og datamaskinen sin.

Bruk av sosiale medier er allment utbredt, men sikkerheten og personvernet til disse nettverkene har blitt et stadig større problem. På grunn av mengden opplysninger brukere gir disse plattformene – og hvordan plattformene bruker denne informasjonen – er personvern i sosiale medier et spørsmål som debatteres stadig oftere.

Selv om mange offentlige instanser tar grep for å implementere personvernlover for sosiale medier, og mange bedrifter implementerer regler for å prøve å beskytte kundenes data, er ikke disse beskyttelsene nok for den gjennomsnittlige brukeren. En måte brukere kan begynne å beskytte personvernet sitt på, er å forstå risikoen ved å dele personopplysninger på sosiale medier. Men det er også viktig for brukere å vite hva slags grep de kan ta for å begrense hvor mange personopplysninger de eksponerer på disse nettstedene.

Risikoen ved å dele personopplysninger på sosiale medier

Hva er de reelle problemene rundt sikkerhet og personvern på sosiale medier? Det finnes faktisk mange, og alle brukere bør være oppmerksom på disse før de registrerer seg for en konto. Dette er fordi manglende oppmerksomhet til risikoene ved å dele personopplysninger på sosiale medier blant annet kan ha betydelige konsekvenser for en persons eller en bedrifts omdømme og økonomi.

Det finnes en mengde problemer rundt personvern på sosiale medier, men er her noen av de mest relevante.

Mer sårbarhet for hacking: En av de største problemene med personvern i sosiale medier er at svindlere og nettkriminelle kan grave i profiler etter personlige opplysninger som for eksempel kan brukes som en del av sosial manipulasjon i nettangrep eller til å gjette påloggingsdetaljer.
Økt eksponering for nettfisking: Sosiale medier oppmuntrer noen ganger til samhandling mellom fremmede, og hackere utnytter dette for å gjennomføre nettfiskingsangrep. Dette gjøres for eksempel ved å sende uoppfordrede meldinger på instagram som ber mottakeren om å oppgi personopplysninger for å kreve en premie for en fiktiv konkurranse.
Stedssporing i sanntid: Geotagging og deling i sanntid betyr at det er mulig å spore en spesifikk brukers posisjon til enhver tid. Dette kan være spesielt farlig hvis tyver for eksempel bruker dette for å finne ut om noen er hjemme.
Potensiale for datautvinning: Personvern på sosiale medier er et stort problem fordi disse nettverkene bruker data for de fleste av operasjonene sine, inkludert å tilpasse tjenester, vise annonser, analysere kundene sine og utvikle forretningsmodeller. Opplysninger som fødselsdato, e-postadresser og steder er gull for datautvinning, og sosiale medier kan gjøre hva de vil med dette.
Potensiale for identitetstyveri: Med alle dataene som sosiale medier samler inn, skaper de en stor mulighet for nettkriminelle som samler informasjon om enkeltpersoner. Dette kan føre til identitetstyveri og økonomisk svindel, som kredittkortsvindel.
Påvirkning på jobbmuligheter: Mange arbeidsgivere innrømmer at de sjekker kandidaters sosiale medier som en del av ansettelsesprosessen. Problemet er at mangelen på personvern på sosiale medier kan påvirke karrierer hvis arbeidsgivere tar ansettelsesavgjørelser basert på hva de ser på nettet.
Eksponering for nettmobbing: Sosiale medier gir personer med ondsinnede hensikter muligheten til å mobbe eller forfølge andre anonymt. Dette har allerede forårsaket en krise innen psykisk helse, spesielt blant tenåringer.
Potensiell risiko for doxing: Personer med ondsinnede hensikter kan grave i sosiale medier etter privat informasjon som senere kan publiseres offentlig for å ydmyke eller negativt skade en persons omdømme.
Smutthull som kan føre til eksponering av data: Hvis en person for eksempel har sterke personverninnstillinger på profilen sin på sosiale medier, kan det hende at innehold de tagger andre personer i, deles offentlig.
Datadeling med tredjeparter: I de fleste tilfeller krever bruksvilkårene for sosiale medier at brukere godtar å la plattformen dele informasjon med tredjeparter. Dette informasjonen kan brukes til mange ting, blant annet for målrettede annonser. Dette er et stort personvernproblem for sosiale medier og grunnen til at det er viktig å lese disse vilkårene når man registrerer seg for en konto.
Permanente digitale fotavtrykk: Alle innlegg på sosiale medier – inkludert lenker, bilder og kommentarer – forblir en del av den aktuelle plattformen, selv hvis den opprinnelige brukeren sletter innholdet sitt, og kan oppdages når som helst. Dette er grunnen til at brukere alltid bør vurdere konsekvensene av å legge ut noe før de gjør det.
Ekstra angrepsvektorer for skadelig programvare: Sosiale medier gir nettkriminelle en ekstra måte å angripe på, for eksempel ved å sende skadelig programvare via private meldinger på disse plattformene.
Potensiale for avhengighet: Sosiale medier er utformet for å holde brukere engasjerte og aktive, men dette kan føre til en besettelse som kan påvirke deres virkelige liv.
Spredning av feilinformasjon: Det finnes få muligheter til å regulere innhold på sosiale medier, så det er fullt av falsk informasjon og propaganda. Problemet er så intrikat at det har blitt nesten umulig å skille fakta fra fiksjon på disse plattformene.

Sosiale medier og personvern: Problemer med data

Å forstå personvern på sosiale nettverk er ett steg mot å redusere problemet. Men brukere som virkelig vil beskytte seg selv mens de bruker slike nettverk, bør forstå hva slags data som er mest relevant for disse bekymringene. Dette hjelper dem med å ta mer informerte avgjørelser om hvordan de bruker sosiale nettverk og hva slags informasjon de deler.

I noen tilfeller deles data ufrivillig, kun via bruken av disse nettverkene. For eksempel brukes informasjonskapsler for sporing på disse nettstedene til å spore brukeres nettaktivitet. Dette kan omfatte hvilke nettsteder de besøker, hva de deler på profilene sine og hva de kjøper på nettet. Denne typen data er spesielt nyttig for annonsører, som deretter kan lage tilpasset annonsering for å målrette bestemte brukere.

Men andre detaljer som tredjeparter – inkludert hackere – kan samle inn fra sosiale medier, inkluderer

sivilstatus
arbeidserfaring
religiøs rilknytning
kjønn
alder
telefonnumre og e-postadresser
hjemstader eller nåværende plassering (til og med nøyaktige adresser)
steder man har vært, og geotagger
hobbyer
interesser
delte bilder, videoer, personlige oppdateringer og lenker
engasjement på sosiale medier, som likerklikk og delinger

All denne informasjonen er utrolig nyttig når det gjelder å profilere brukere på sosiale medier. Selv om dette ofte brukes til å lage tilpassede opplevelser på sosiale medier – som målrettede annonser og foreslåtte kontoer å følge –, kan hackere også bruke denne informasjonen for å finjustere taktikker for sosial manipulasjon for å øke sjansen for vellykkede angrep.

Personvernslover for sosiale medier

For å adressere mangelen på personvern på sosiale medier har mange myndigheter og internasjonale organisasjoner implementert rettsinstrumenter som bidrar til å begrense noen av problemene som har oppstått rundt disse nettverkene.

Personvernforordningen (GDPR) er et europeisk regelverk som beskytter personopplysninger. Blant mange av bestemmelsene krever GDPR at brukere velger eller registrerer seg for markedsføring og godtar personvernregler. GDPR inkluderer også Retten til å bli glemt-direktivet, som gir enkeltpersoner muligheten til å be om at alle opplysningene deres blir slettet fra bedrifters databaser.

Det amerikanske motstykket til GDPR er California Consumer Privacy Act (CCPA), som er en personvernlov for sosiale medier som trådte i kraft i 2020. Dette begrenser muligheten teknologiske selskaper har for å samle inn data og gir enkeltpersoner mer makt over bruken og håndteringen av personopplysningene deres. CCPA kan også diktere hva slags data sosiale medier kan samle inn fra brukere.

USA beskytter også mindreårige mot personvernproblemer på sosiale medier via Children's Online Privacy Protection Rule (COPPA). Denne loven har vært i kraft siden 2000 og krever at alle nettjenester og operatører av nettsteder sikrer personvernet til barn under 13 år. For eksempel må nettsteder bevise at de har innhentet samtykke fra foreldre til å samle personopplysninger om mindreårige og begrense hvordan de markedsfører mot denne gruppen.

Nettmobbing er et annet stort problem, og Australia introduserte Social Media (Anti-Trolling)-loven i 2022 for å regulere bruk av nettverk sammen med lovforslaget om personvern på nettet. Sammen kan disse hjelpe brukere på sosiale medier med å sende inn klager om ærekrenkelse, be om bekreftelse om brukeres alder og implementere straffer for brudd på personvern.

Personvernregler på sosiale medier for bedrifter

Bedrifter har noen unike personvernproblemer med sosiale medier, så det er viktig for alle bedrifter og organisasjoner å forstå hvordan dette håndteres. Det er viktig å forstå bekymringene, men det er også avgjørende å skape sterke retningslinjer for personvern på sosiale medier som beskytter bedriften, ansatte og kunder. Her er noen beste praksiser for å håndtere organisasjonskontoer på sosiale medier:

Alltid be om samtykke før publisering.
Forstå personvernreglene for hvert sosiale nettverk som brukes.
Utvikle fellesskapsregler og -retningslinjer, og sørg for å moderere kommentarer og innlegg.
Gjør det tydelig for kunder hvordan og hvor informasjonen deres kan brukes på sosiale medier.
Slett data og innlegg ved forespørsel.
Lag tydelige retningslinjer for sosiale medier – og en krisehåndteringsplan.
Hvis du jobber med influensere, sørg for at de forstår alle de relevante personvernbekymringene på sosiale medier.
Implementer et system for å håndtere datainnbrudd og hacking.
Tilby obligatorisk opplæring for bevissthet om sikkerhet for ansatte.

For de flere organisasjoner er sosiale medier nå en av de viktigste sidene ved markedsføringsstrategien. Selv om mange av disse nettverkene er steder der bedrifter utvikler merkevarebevissthet og når ut til kunder – og til og med gjennomfører salg –, er det viktig for bedrifter å forstå hvordan kunder ser personvern på sosiale medier, og forsikre dem om at opplysningene deres beskyttes.

Hvordan beskytte deg selv på sosiale medier

Av de mange spørsmålene om personvern på sosiale medier er kanskje spørsmålet om hvordan man skal beskytte seg selv, det mest relevante. Selvsagt er det mulig å bare ikke opprette en konto på sosiale medier eller bruke disse plattformene. Men i en digitalt sammenkoblet verden er det upraktisk for de fleste – mange vil i det minste ha en profesjonell profil på LinkedIn for nettverksbyggingformål. Uansett hvor lite eller omfattende noen velger å engasjere seg på sosiale medier, finnes det flere tiltak de kan implementere for å redusere personvernbekymringene på sosiale medier. Her er noen viktige ting du bør vurdere:

Unngå deling av sporbar informasjon: Prøv å ikke del informasjon eller bilder og videoer som lar følgere se hvor du er akkurat nå eller daglige rutiner. En god praksis er å dele posisjonen når du har reist derfra.
Aldri del identifikasjon: Personnumre, førerkort, bankkontonumre, passnumre og eventuelle andre unike identifikasjonsnumre står for en av de største sikkerhetsproblemene på sosiale medier fordi de kan føre til identitetstyveri og økonomisk svindel.
Del så få personlige detaljer som mulig: De fleste sosiale medier ber brukere om å fylle ut en «Om deg»-del som inkluderer bursdager, hjemsteder, skoler og interesser. Slik informasjon kan brukes til sosial manipulasjon, så del bare det som absolutt er nødvendig.
Prøv å begrense følgere: Sosiale medier er bygget rundt tanken om at alle er en potensiell venn, og nettkriminelle utnytter dette. Med unntak av offentlige personer eller de som ellers krever en offentlig profil, er det best å kun akseptere venne- og følgeforespørsler fra personer du kjenner personlig, eller ha en privat konto.
Bruk sterke passord: Bruk en passordbehandler til å opprette og lagre unike passord for å forbedre sikkerheten på kontoene dine.
Aktiver forbedrede påloggingsfunksjoner: For å maksimere personvernet tilbyr de fleste sosiale medier flerfaktorautentisering og krever vanligvis at brukere aktiverer dette for ekstra sikkerhet.
Bruk avanserte personverninnstillinger: De fleste sosiale medier aktiverer grunnleggende personverninnstillinger når brukere konfigurerer en konto, men det er opp til brukeren å finjustere disse innstillingene. Ta deg tid til å gå gjennom innstillingene og angi de høyeste innstillingene der det passer.
Aktiver automatisk utlogging: Nettsteder for sosiale nettverk har vanligvis en innstilling som tillater automatisk utlogging når kontoer logges på fra ukjente enheter eller ukjente plasseringer. Sørg for at denne innstillingen er aktivert.
Unngå offentlig Wi-Fi: Prøv å ikke logge på kontoer for sosiale medier når du bruker offentlig, usikret Wi-Fi-nettverk. Hackere kan bruke disse for å stjele påloggingsdetaljer og ta over den tilknyttede profilen. Om nødvendig bør du bruke et pålitelig virtuelt privat nettverk (VPN).
Overvåk sikkerhetsvarsler på e-post: De fleste sosiale nettverk sender automatisk sikkerhetsvarsler på e-post når noen prøver å logge på fra ukjente enheter eller plasseringer. Sjekk disse for å sørge for at det ikke finnes uautoriserte pålogginger. Vær oppmerksom på at sikkerhetsvarsler på e-post kan være nettfisking-svindler, så unngå å klikke på lenker eller vedlegg.
Slett inaktive kontoer: Eventuelle kontoer på sosiale nettverk som ikke brukes, bør slettes siden disse er ekstra angrepsvektorer for hackere.
Hold programvaren oppdatert: Sørg for at alle programvarer og apper, inkludert nettlesere og apper for sosiale nettverk, er oppdaterte og tar i bruk de siste sikkerhetsoppdateringene.
Les vilkårene: Når du registrerer deg for en konto, ta deg tid til å lese nettstedets vilkår for å se hva slags opplysninger som hentes og hvordan de brukes. Dette kan ha betydelige konsekvenser for personvernet ditt.
Vær forsiktig med hva du publiserer: Selv om de kan slettes, etterlater alle bilder, videoer og innlegg på sosiale medier et digitalt fotavtrykk. Bilder som viser identifiserbare detaljer, for eksempel ombordstigningskort, navn på skoler eller gateskilt, kan også brukes av nettkriminelle.
Slå av geolokasjon: I de fleste tilfeller er ikke geolokasjon nødvendig for å bruke sosiale medier. Hvis du slår dette av, sikres det også at innlegg ikke automatisk geotagges.
Sørg for at venner og kjente er klare over preferansene dine: Bruk av sosiale medier har blitt så vanlig at mange glemmer å tenke over hvordan innlegg kan påvirke andre. De som ønsker å ikke bli vist i andres innlegg, eller for eksempel ikke vil dele bilder offentlig av barna sine, bør gjøre disse bekymringene kjent. Spør alltid om tillatelse før du publiserer, og fjern alltid innlegg hvis du blir bedt om det.

Forstå personvern på sosiale medier

Med den utbredte bruken av disse nettverkene er personvernbekymringer på sosiale medier stadig mer relevant. Selv om det finnes mange fordeler, er det opp til sluttbrukeren å forstå hvordan opplysningene deres håndteres av disse nettstedene. I de fleste tilfeller godtar folk bruksvilkårene uten å lese gjennom dem, noe som gir sosiale medier muligheten til å profilere brukere og selge opplysningene deres til for eksempel tredjeparts annonsører. Dermed finnes det mange problemer rundt personvern på sosiale medier, og brukere bør lære hvordan de bruker disse plattformene mens de beskytter seg selv og opplysningene sine så langt som mulig.

Relaterte artikler og lenker:

Relaterte produkter og tjenester: