Smartkontrakter er en type digital kontrakt som er lagret i en blokkjede eller en annen desentralisert registerteknologi. Når et sett med forhåndsbestemte handlinger eller funksjoner har inntruffet, blir smartkontraktene automatisk aktivert. Når de blir aktivert, er smartkontraktene som regel irreversible, men de kan fremdeles spores.
Siden fremveksten av Bitcoin har blokkjedeteknologi blitt en av de raskest voksende teknologiene i vår samtid. Teknologien er primært kjent for sin rolle for kryptovaluta som en desentralisert registerteknologi som brukes til å muliggjøre desentralisert handel, men blokkjedeteknologi har inspirert en mengde andre teknologier og brukes i mange andre bransjer. En av de mest populære oppfinnelsene i dag, er smartkontrakten. Smartkontrakter, noen ganger feilaktig omtalt som «Dapps» (vi forklarer dette senere i artikkelen), spiller stadig en viktigere rolle for kommersielle banktjenester og i finansbransjen.
De ble originalt påtenkt i 1994 av den kjente amerikanske informatikeren Nick Szabo, den samme personen som i 1998 la frem forslaget om den virtuelle valutaen «Bit Gold», ti år før Bitcoin, og som ofte antas å være den som står bak pseudonymet Satoshi Nakamoto, oppfinneren av Bitcoin. Smartkontrakter ble fremstilt som databehandlingsprotokoller som oppfyller vilkårene til en kontrakt, som så kan omsettes med lave transaksjonskostnader på grunn av det trygge digitale grunnlaget.
Definisjonen av smarkontrakter
Smartkontrakter, som noen ganger blir feilaktig omtalt som «Dapps», kan defineres som et dataprogram eller en transaksjonsprotokoll som er laget for å kjøre automatisk etter at et sett med forhåndsbestemte vilkår har blitt oppfylt. Smartkontrakter inneholder ikke juridiske formuleringer eller bindende avtaleforpliktelser. Disse er heller «dataskript» som er laget for å legge til rette for transaksjoner uten bruk av en tredjepart.
Slik fungerer smartkontrakter
Smartkontrakter benytter seg av en av de enkleste programmeringsteknikkene som er kjent for nesten alle som jobber med koding og programvareutvikling, nemlig «if»-kommandoen. I korte trekk er kommandoer som følger logikken «hvis, så», programmert inn i blokkjeden. Dette betyr at et nettverk av datamaskiner kjører handlinger/transaksjoner (for eksempel utveksling av betalinger) «hvis» et sett med forhåndsbestemte handlinger har inntruffet (for eksempel hvis to som handler med hverandre begge har sendt sin del av handelen). Blokkjeden, der denne transaksjoner skjer, blir så oppdatert når transaksjonen er fullført. På grunn av den kryptografiske tekonologien i blokkjeden, betyr det at transaksjonene ikke kan endres og at bare de med tillatelse kan se resultatene. En smartkontrakt kan inneholde så mange «hvis, så»-betingelser som nødvendig for å oppfylle sikkerhetskravene til en spesifikk transaksjon. Det er likevel viktig å samarbeide med utviklere man stoler på og ha god styring av blokkjedesystemet, fordi det påvirker den spesifikke måten smartkontraktene og nettverket er utformet og hvordan disse iverksettes senere.
Eksempler på smartkontrakter og bruken av dem
Som du kanskje skjønner, er det mange eksempler på og bruksområder som har blitt utviklet for smartkontrater. Noen av de mest nyskapende eksemplene er:
- Byggevareforretninger og franchiser har begynt å bruke smartkontrakter med blokkjedeteknologi til å løse tvister med forhandlere, med sanntidskommunikasjon og økt synlighet av transaksjonene i forsyningskjeden på grunn av den offentlige tilgjengeligheten til blokkjeden.
- Internasjonale finansforetak og organisasjoner bruker blokkjedenettverk i stor skala sammen med smartkontrakter, for å etablere mer effektiv handel av finansaktiva og penger som er tryggere og billigere.
- Helseforetak har, i land der helsetjenester er privatiserte eller delvis subsidierte, foreslått å bruke smartkontrakter for å tilby raskere og sikrere metoder å dele pasientopplysninger og resultater på med sykehus og forsikringsgivere.
Hva er «Dapps»?
Dapps eller «dApps», definert mer presist som desentraliserte applikasjoner, er distribuerte dataprogrammer (gjerne med åpen kildekode) som utføres og kjøres på et blokkjede- eller likenettsnettverk (P2P). På grunn av den desentraliserte driftsmåten, er disse ikke kontrollert av én enkelt opphaver, bedrift eller organisasjon. Dapps er i økende grad brukt av og innført hos en rekke ulike bransjer, inkludert dataspill, banktjenester og finanstjenester, på grunn av den økte sikkerheten og åpenheten. Dapps bruker smartkontrakter til å muliggjøre funksjonene sine.
Slik fungerer Dapps
Dapps bruker smartkontrakter til å utføre forhåndsbestemte regler via kode, som fjerner behovet for sentrale servere og databaser og derfor eliminerer risikoen for enkeltsårbarheter og såkalte «single point of failure». På samme måter som vanlige programvareapplikasjoner, bruker Dapps frontkode for å signalisere til serverdelen, men i dette tilfellet avhenger serveren av et blokkjede- eller P2P-nettverk – laget av smartkontrakter – for å aktivere funksjonene til applikasjonen. Oppsummert kan vi si at frontkoden til en Dapp lar den kommunisere med serverdelen på blokkjeden via smartkontrakter.
Typer Dapps
Det har blitt utviklet en mengde ulike typer Dapps for å desentralisere ulike funksjoner og eliminerer mellomledd. På samme måte, om ikke til samme grad, har Dapps blitt integrert i nettlesere som programtillegg for å levere annonser, spore brukeratferd og be om «kryptodonasjoner».
Noen av de mest populære eksemplene på Dapps som har blitt eller er under utvikling, er:
- Finanstjenester: Som tidligere nevnt har Dapps blitt brukt til å forenkle finansielle transaksjoner, for eksempel utveksling av valutaer og aktiva.
- Bolig: Desentraliserte teknologier har blitt utviklet for å kutte transaksjonskostnader ved kjøp av bolig. Dapps har også blitt laget for å hjelpe med sporing av eiendomsrett og dokumentasjon ved overdragelse.
- Forsyningskjeder: Dapps blir brukt for økt åpenhet og ansvar ved å legge til rette for automatisk sporing av varer i internasjonale leveransekjeder.
- Utdanning: Det har blitt foreslått å bruke Dapps i utdanningssektoren for å lage desentraliserte læringsplattformer for direkte samhandling og samarbeid mellom studenter og lærere.
- Cybersikkerhet og identitetsbekreftelse: Desentraliserte applikasjoner har blitt adoptert av sikkerhetsbransjen som en mulig trygg metode for å lagre og bekrefte identifiserende opplysninger. Tidlig i utviklingen til blokkjedeteknologi anså mange faktisk desentralisert registerteknologi som et potensielt nytt felt for cybersikkerhet generelt. Men på grunn av de høye kravene til databehandling, har andre retninger blitt mer ettertraktede.
- Helsetjenester: Som nevnt tidligere, er Dapps (via smartkontrakter) ideelle for å lagre og spore helseopplysninger, spesielt i en internasjonal kontekst.
- NFT-er: En mengde Dapps blir brukt til å lage desentraliserte markeder for kjøp og salg av NFT-er. Mange entusiaster foretrekker Dapps på grunn av åpenheten og sikkerhetsfordelene med blokkjedeteknologi i handelstransaksjoner.
Fordelene med smartkontrakter
Det er en mengde fordeler med smartkontrakter i dagens digitale landskap. Hovedfordelene med smartkontrakter, pleier å være:
- Effektivitet: Fordi smartkontrakter er heltdigitale og blir utløst automatisk, unngår man dyre og langdryge prosesser, som for eksempel manuell utfylling av dokumenter og håndtering av feil.
- Sikkerhet: Fordi smartkontrakter finnes i blokkjeder, er transaksjonene og loggene krypterte og ugjenkallelige (siden programmeringen ikke kan endres), og alle i blokkjeden har tilgang til dem.
- Åpenhet: Som nevnt tidligere, har alle deltakerne i blokkjeden tilgang til de utførte transaksjonene i hver smartkontrakt på grunn av den desentraliserte registerteknologien og det distribuerte nettverket. Dette betyr at alle deltakerne i prosessen er ansvarliggjort overfor de andre partene.
Sikkerhetshull
Selv om blokkjeden tilbyr revolusjonerende muligheter med bruken av smartkontrakter og Dapps, er det likevel ikke et perfekt system. Etter hvert som desentralisert registerteknologi har vokst frem, har også hackere blitt mer sofistikerte. Som et resultat anbefaler vi bruk av fullstendige cybersikkerhetsløsninger, som Kaspersky Premium, som et slags beskyttende skjold for blokkjedenettverket ditt. I tillegg anbefaler vi at du bruker et virtuelt privat datanettverk, VPN, når du er borte fra hovedsystemet ditt og vil åpne en del av kjeden eller utløse en smartkontrakt. Et virtuelt privat nettverk fungerer ved å opprette en kryptert privat tunnel mellom en brukers eksterne datamaskin og eventuelle eksterne servere, slik at dataene eller transaksjonene er beskyttet mot eventuelle trusler mot nettverket. Det gjelder spesielt når du er på farten.
Ofte stilte spørsmål om smartkontrakter
Hva er smartkontrakter?
Smartkontrakter er en type digital kontrakt som er lagret i en blokkjede eller en annen desentralisert registerteknologi. Disse er programvare som er laget for å kjøre automatisk etter at et sett med forhåndsbestemte betingelser har blitt oppfylt. Smartkontrakter inneholder ikke juridiske formuleringer eller bindende avtaleforpliktelser, bare maskinkode.
Er smartkontrakter det samme som Dapps?
Ikke helt. Smartkontrakter er ofte brukt av Dapps til å kommunisere med blokkjeden, som et grensesnitt. Smartkontrakter kan sees på som mekanismer som lar frontkoden sende signaler til serverdelkoden i den desentraliserte applikasjonen.
Hva er «Dapps»?
Dapps, eller «dApps», er desentraliserte applikasjoner. De er distribuerte dataprogrammer (gjerne med åpen kildekode) som utføres og kjøres på et blokkjede- eller likenettsnettverk (P2P). På samme måte som andre apper, bruker de frontkode til å signalisere til serverdelen, men serverdelen er avhengig av blokkjedeteknologi basert på smartkontrakter for å fungere.
Hva er de ulike typene «Dapps»?
Dapps, eller desentraliserte applikasjoner (dApps), kan deles inn i en rekke ulike typer og kategorier basert på bransje. Dette inkluderer kryptolommebøker, handel med og lagring av kryptovalutaer, bedrift og finans, dataspill, sosiale medier, ledelse og utvikling, eiendom, cybersikkerhet, forsikring og helsetjenester, banktjenester og detaljhandel.
Hva gjør smartkontrakter i helsetjenester?
Smartkontrakter brukes i økende grad i privatiserte og delvis subsidierte helsetjenester via spesialdesignede desentraliserte applikasjoner, såkalte Dapps. Dette er fordi smartkontrakter er ideelle for å lagre og spore helseopplysninger, sensitiv pasientinformasjon og for å dele kunnskap på en sikker måte i en internasjonal kontekst.
Anbefalte artikler og lenker:
- Fem hensyn for hybrid nettskysikkerhet
- Hva er bitcoin?
- Vanlige kryptovalutasvindler og hvordan du unngår dem
- Hva er kryptovaluta, og hvordan fungerer det?
Anbefalte produkter:
