Hva er doxing – definisjon og forklaring

Definisjon av doxing

Begrepet «doxing» er en forkortelse for «dropping dox», hvor «dox» er et slanguttrykk for dokumenter. Doxing er vanligvis en ondsinnet handling mot personer som hackeren er uenig med eller misliker.

Hva er doxing?

Doxing (som noen ganger skrives som «doxxing») betyr å avsløre identifiserende informasjon om noen på Internett, for eksempel deres virkelige navn, hjemmeadresse, arbeidsplass, telefonnummer, økonomiske og andre personlige opplysninger. Denne informasjonen spres deretter offentlig – uten offerets tillatelse.

Selv om praksisen med å avsløre personlige opplysninger uten samtykke oppstod før Internett, dukket begrepet doxing først opp i hackermiljøet på 1990-tallet, hvor anonymitet ble regnet som hellig. Feider mellom rivaliserende hackere førte noen ganger til at noen «droppet dokumenter (docs)» om noen som tidligere bare hadde vært kjent som et brukernavn eller alias. «Docs» ble til «dox», og ble til slutt et selvstendig verb (det vil si uten prefikset «droppe»).

Definisjonen av doxing har spredd seg ut over hackermiljøet, og nå refererer den til avsløring av personlige opplysninger. Selv om begrepet fortsatt brukes til å beskrive avsløring av anonyme brukere, er dette aspektet mindre relevant i dag, ettersom de fleste av oss bruker våre virkelige navn i sosiale medier.

Nylig er doxing blitt et redskap i kulturkrigen, hvor rivaliserende hackere doxer de som har motsatt syn og står på motsatt side. Doxere tar sikte på å eskalere konflikten med mål fra Internett til den virkelige verden ved å avsløre informasjon som omfatter:

Hjemmeadresser
Opplysninger om arbeidssted
Private telefonnumre
Personnumre
Bankkonto- og kredittkortopplysninger
Privat korrespondanse
Kriminelt rulleblad
Private bilder
Pinlige personopplysninger

Doxingangrep kan være alt fra forholdsvis trivielle, for eksempel falske e-postregistreringer eller pizzalevering, til de langt mer farlige, som trakassering av en persons familie eller arbeidsgiver, identitetstyveri, trusler eller andre former for nettmobbing, eller til og med personlig trakassering.

Kjendiser, politikere og journalister er blant dem som er blitt doxet, noe som utsetter dem for nettpøbler, frykt for egen sikkerhet og – i ekstreme tilfeller – drapstrusler. Praksisen er også spredd til fremtredende næringslivsledere. For eksempel, da Proctor & Gambles Gillette slapp annonsen «We Believe», som hevdet å rette seg mot giftig maskulinitet, ble Chief Brand Officer Marc Pritchards LinkedIn-profil delt på 4chan — hvor trådstarteren oppfordret andre til å sende ham sinte meldinger.

Doxing ble allment kjent i desember 2011, da hacktivist-gruppen Anonymous avslørte detaljerte opplysninger om 7 000 politifolk som svar på etterforskning av hackernes aktiviteter. Etter dette har Anonymous doxet hundrevis av påståtte KKK-medlemmer, og noen av de nyeste ofrene deres har vært Q-Anon-tilhengere.

Motivene bak doxing varierer. Noen føler at offeret har angrepet eller fornærmet dem, og de kan søke hevn på grunn av dette. Hvis noen blir kjent for sine kontroversielle meninger, kan de gå til angrep på noen med motsatt syn. Dette har imidlertid en tendens til å være tilfellet når temaet er særlig polarisert, ikke ved dagligdags politisk uenighet.

Når noen publiserer personopplysninger på Internett med hensikt, er det vanligvis for å straffe, skremme eller ydmyke offeret det gjelder. Når det er sagt, kan doxere anse handlingene sine som en måte å rette opp i noe man opplever som urett, sette noen under offentlig tiltale eller avsløre en agenda som tidligere ikke har vært offentliggjort.

Uansett motivasjon er hovedhensikten med doxing å krenke privatlivets fred, og det kan sette folk i en ubehagelig situasjon – noen ganger med alvorlige konsekvenser.

Hvordan doxing fungerer

Vi lever i stordataalderen, det finnes et stort hav av personopplysninger på Internett, og folk har ofte mindre kontroll over dem enn de tror. Dette betyr at enhver som har tid, motivasjon og interesse av det, kan gjøre disse opplysningene til et våpen.

Dette er noen av metodene som brukes til å doxe noen:

Spore brukernavn

Mange bruker samme brukernavn på en lang rekke tjenester. Dette gjør at potensielle doxere kan bygge opp et bilde av offerets interesser og hvordan de bruker tiden sin på Internett.

Kjøre et WHOIS-søk på et domenenavn

Alle som eier et domenenavn, har opplysningene sine lagret i et register som ofte er offentlig tilgjengelig gjennom et WHOIS-søk. La oss anta at personen som kjøpte domenenavnet, ikke skjulte privat informasjon på kjøpstidspunktet. I dette tilfellet kan alle finne personlige, identifiserbare opplysninger (som navn, adresse, telefonnummer, forretningsadresse og e-postadresse) på Internett.

Nettfisking

Hvis vedkommende bruker en usikker e-postkonto eller blir offer for nettfisking (phishing), kan hackeren avdekke sensitive e-poster og publisere dem på Internett.

Forfølgelse på sosiale medier

Dersom kontoene dine på sosiale medier er offentlige, kan hvem som helst finne opplysninger om deg ved å nettforfølge deg. De kan finne ut hvor du befinner deg, hvor du jobber, venner, bilder, hva du liker og misliker, steder du har besøkt, navnene på familiemedlemmene dine, navnene på kjæledyrene dine og så videre. Med disse opplysningene kan en doxer til og med finne svarene på sikkerhetsspørsmålene dine – noe som kan hjelpe dem å bryte seg inn i andre nettkontoer.

How to prevent doxing.

Lete i offentlige registre

Selv om de fleste personopplysninger ikke er tilgjengelige på Internett, kan ganske mye informasjon hentes ut fra offentlige nettsteder. Dette kan være bedriftslisenser, fylkesregistre, ekteskapslisenser, kjøretøyregistre og velgerregistreringslogger – alle inneholder personopplysninger.

Spore IP-adresser

Doxere kan bruke ulike metoder for å avdekke IP-adressen din. Denne er knyttet til hvor du fysisk befinner deg. Når de kjenner den, kan de bruke sosial manipulasjon overfor Internett-leverandøren din (ISP) for å finne mer informasjon om deg. De kan for eksempel sende klager om på eieren av IP-adressen eller forsøke å hacke seg inn i nettverket.

Omvendt mobiltelefonoppslag

Når hackerne kjenner mobilnummeret ditt, kan de finne ut mer om deg. For eksempel kan noen telefonkatalogtjenester som Whitepages la deg skrive inn et mobilnummer – eller et hvilket som helst telefonnummer – for å finne identiteten til den som eier nummeret. Sider som Whitepages krever et gebyr for å oppgi informasjon utenfor byen og delstaten mobilnummeret tilhører. Likevel kan de som er villige til å betale, oppdage ytterligere personopplysninger om deg ut fra mobilnummeret ditt.

Pakkesniffing

Begrepet pakkesniffing brukes noen ganger i forbindelse med doxing. Dette refererer til at doxere fanger opp internettdataene dine og ser etter alt fra passord, kredittkortnummer og bankkontoinformasjon til gamle e-postmeldinger. Doxere gjør dette ved å koble seg til et Internett-nettverk, knekker sikkerhetstiltakene og fanger opp data som strømmer inn og ut av nettverket. Én måte du kan beskytte deg mot pakkesniffing på, er å bruke et VPN.

Bruke datameglere

Datameglere finnes for å samle informasjon om folk og selge denne informasjonen mot fortjeneste. Datameglere samler informasjon fra offentlig tilgjengelige registre, lojalitetskort (som sporer din kjøpsatferd på Internett og i butikker), søkehistorikk på Internett (alt du søker etter, leser eller laster ned) samt fra andre datameglere. Mange datameglere selger informasjon til annonsører, men flere nettsteder for personsøk tilbyr omfattende opplysninger om enkeltpersoner for et relativt lite beløp. Alt en doxer trenger å gjøre, er å betale dette lille gebyret for å få nok informasjon til å doxe noen.

Ved å følge brødsmuler – små biter av informasjon om noen – spredd utover Internett kan doxere bygge opp et bilde som leder til avdekking av den virkelige personen bak et alias, herunder personens navn, fysiske adresse, e-postadresse, telefonnummer med mer. Doxere kan også kjøpe og selge informasjon på det mørke nettet.

Informasjonen de finner, kan brukes på en truende måte, for eksempel ved å tvitre den til noen som svar på en uoverensstemmelse. Doxing kan handle mindre om tilgjengeligheten av informasjonen, og mer om hvordan den brukes til å skremme eller trakassere et offer. For eksempel kan noen som har adressen din, finne deg eller familien din. Noen som har mobilnummeret ditt eller e-postadressen din, kan bombardere deg med meldinger som kan ødelegge muligheten du har til å kommunisere med støttenettverket ditt. Sist, men ikke minst, kan noen som har navnet ditt, fødselsdatoen din og personnummeret ditt også hacke kontoene dine eller stjele identiteten din.

Enhver som har bestemt seg for det, og har tid, tilgang til Internett og motivasjon – vil kunne sette sammen en profil for noen. Og dersom målet for doxingen har gjort opplysningene sine relativt tilgjengelige på Internett – blir dette enda enklere.

Eksempler på doxing

De vanligste doxing-situasjonene faller gjerne inn i disse tre kategoriene:

Offentliggjøring av en persons private, personlig identifiserbare opplysninger på Internett.
Offentliggjøring av tidligere ukjent informasjon om en privatperson på Internett.
Offentliggjøring av informasjon om en privatperson kan skade denne personens omdømme i tillegg til omdømmet til hans/hennes personlige og/eller profesjonelle forbindelser.

Noen av de mest kjente og ofte omtalte eksemplene på doxing er blant annet:

Ashley Madison

Ashley Madison var en datingnettside som henvendte seg til personer som var interessert i dating utenfor forpliktende forhold. En hackergruppe stilte krav til ledelsen bak Ashley Madison. Da disse kravene ikke ble innfridd, offentliggjorde gruppen sensitive brukerdata og doxet dermed millioner av mennesker, noe som førte til ydmykelse, forlegenhet og mulighet for skade på både privat og profesjonelt omdømme.

Løven Cecil

En tannlege fra Minnesota drev ulovlig jakt på, og drepte, en løve som bodde i et beskyttet viltreservat i Zimbabwe. Noen av hans identifiserbare opplysninger ble offentliggjort, noe som førte til at enda mer personlig informasjon ble lagt offentlig ut på Internett av personer som var opprørt over hans handlinger og ønsket å se at han ble straffet offentlig.

Bombeangrepene ved Boston Marathon

Mens det ble lett etter de ansvarlige for bombeangrepene ved Boston Marathon, trålet tusenvis av Reddit-brukere nyheter og informasjon om hendelsen og den påfølgende etterforskningen. De hadde til hensikt å gi politiet informasjon de kunne bruke for å søke rettferdighet. I stedet ble uskyldige mennesker som ikke hadde noe med ugjerningene å gjøre, hengt ut, noe som førte til en feilaktig heksejakt.

Er doxing ulovlig?

Doxing kan ødelegge liv, ettersom det kan utsette ofrene og deres familier for trakassering både på Internett og i virkeligheten. Men er det ulovlig?

Svaret er vanligvis nei: doxing er som oftest ikke ulovlig hvis det avslører løgn i det offentlige rom, og informasjonen ble innhentet ved hjelp av lovlige metoder. Når det er sagt, kan doxing være i strid med lover som skal bekjempe nettforfølgelse, trakassering og trusler, avhengig av hvilken jurisdiksjon du tilhører.

Det avhenger også av den spesifikke informasjonen som offentliggjøres. For eksempel er det å avsløre noens virkelige navn mindre alvorlig enn å avsløre deres hjemmeadresse eller telefonnummer. I USA rammes imidlertid doxing av en offentlig ansatt av den føderale konspirasjonslovgivningen, og anses som en føderal forbrytelse. Ettersom doxing er et relativt nytt fenomen, er lovene rundt det i stadig utvikling, og de er ikke alltid tydelige.

Uansett hva loven sier, bryter doxing med mange nettsteders bruksvilkår, og kan derfor medføre utestengelse. Dette er fordi doxing vanligvis regnes som uetisk, og det utføres som oftest i ond hensikt for å skremme, drive utpressing og kontrollere andre. Det utsetter dem for potensiell trakassering, identitetstyveri, ydmykelse, tap av jobb og avvisning fra familie og venner.

Slik beskytter du deg mot doxing

Med det store utvalget av søkeverktøy og informasjon som er lett tilgjengelig på Internett, kan nesten hvem som helst bli offer for doxing.

Hvis du noen gang har publisert noe i et forum på Internett, deltatt på sosiale medier, skrevet under på et opprop på Internett eller kjøpt en eiendom, er informasjon om deg offentlig tilgjengelig. Dessuten er store mengder data lett tilgjengelig for enhver som søker i offentlige databaser, fylkesregistre, delstatsregistre, søkemotorer og andre oppbevaringssteder.

Selv om denne informasjonen er tilgjengelig for dem som virkelig ønsker å lete etter den, finnes det måter å beskytte informasjonen din på. Disse omfatter:

Beskytte IP-adressen din ved å bruke et VPN

Et VPN, eller et virtuelt privat nettverk, gir utmerket beskyttelse mot eksponering av IP-adresser. Et VPN tar brukerens Internett-trafikk, krypterer den og sender den gjennom en av tjenestens servere før den går ut til det offentlige Internett – slik at du kan surfe anonymt på nettet. Kaspersky Secure Connection beskytter deg på offentlige trådløse nett, holder kommunikasjonen din privat og sørger for at du ikke utsettes for phishing, skadevare, virus og andre nettrusler.

Praktisere god cybersikkerhet

Programvare for oppdaging av virus og skadelig programvare kan hindre doxere i å stjele informasjon gjennom ondsinnede applikasjoner. Jevnlige programvareoppdateringer bidrar til å forebygge «sikkerhetshull» som kan føre til at du blir hacket og doxet.

Bruk sterke passord

Et sterkt passord inneholder normalt en kombinasjon av store og små bokstaver, pluss tall og symboler. Unngå å bruke det samme passordet for flere kontoer, og pass på at du bytter passord regelmessig. Hvis du har problemer med å huske passord, kan du prøve å bruke en tjeneste for administrering av passord.

Bruke separate brukernavn for ulike plattformer

Hvis du bruker nettfora som Reddit, 4Chan, Discord, YouTube eller andre, må du passe på å bruke forskjellige brukernavn og passord for hver tjeneste. Hvis du bruker de samme, kan doxere søke gjennom kommentarene dine på ulike plattformer og bruke denne informasjonen for å sette sammen et detaljert bilde av deg. Bruker du forskjellige brukernavn til ulike formål, blir det vanskeligere å spore bevegelsene dine over flere nettsteder.

Opprette separate e-postadresser for separate formål

Vurder å ha separate e-postkontoer for ulike formål – profesjonell, personlig og spam. Den personlige e-postadressen din kan være reservert for privat korrespondanse med nære venner, familie og andre kontakter du stoler på. Unngå å oppgi denne e-postadressen offentlig. E-postadressen for spam kan brukes til å abonnere på kontoer, tjenester og markedsføring. Den profesjonelle e-postadressen din (enten du er frilanser eller tilknyttet en bestemt organisasjon) kan oppgis offentlig. Akkurat som med offentlige kontoer på sosiale medier, bør du unngå å ha med for mye identifiserende informasjon i epost-brukernavnet ditt (styr for eksempel unna fornavn.etternavn.fødselsdato@gmail.com).

Gjennomgå personverninnstillingene dine på sosiale medier, og gjøre dem så strenge som mulig

Gjennomgå personverninnstillingene på de sosiale medieprofilene dine, og pass på at du er komfortabel med mengden informasjon som deles, og hvem den deles med.

Tenk strategisk om hvilke plattformer du bruker til hvilke formål. Hvis du bruker en plattform til personlige formål (for eksempel å dele bilder med venner og familie på Facebook eller Instagram), bør personverninnstillingene dine være strengest mulig. Anta at du bruker en plattform til profesjonelle formål (for eksempel å overvåke siste nytt på Twitter og tvitre lenker til jobben). I dette tilfellet kan du godt la noen av innstillingene være offentlige – men da bør du unngå å ta med sensitive personopplysninger og bilder.

Bruk flerfaktorautentisering

Dette betyr at du — og hvem som helst som prøver å få tilgang til kontoen din — trenger minst to typer identifikasjon for å logge på nettstedet ditt, vanligvis passord og telefonnummer. Dette gjør det vanskeligere for hackere å få tilgang til en persons enheter eller onlinekontoer, ettersom det ikke er nok å kjenne offerets passord, de vil også trenge en PIN-kode.

Kvitt deg med foreldede profiler

Gjennomgå hvor mange nettsider som har opplysningene dine. Selv om nettsider som MySpace nå er umoderne, er profiler som ble satt opp for over ti år siden, fortsatt synlige og offentlig tilgjengelige. Dette gjelder enhver nettside hvor du tidligere har vært aktiv. Forsøk å slette foreldede og gamle/ubrukte profiler hvis du kan.

Være på vakt overfor e-post med phishing

Doxere kan bruke phishing-angrep for å lure deg til å oppgi hjemmeadressen din, personnummeret ditt og til og med passord. Vær på vakt når du mottar en melding som ser ut til å komme fra en bank eller et kredittkortselskap og ber om personopplysninger. Finansinstitusjoner vil aldri be om slik informasjon på e-post.

Skjule domeneregistreringsinformasjon for WHOIS

WHOIS er en database over alle registrerte domenenavn på Internett. Dette offentlige registeret kan brukes til å avgjøre hvilken person eller organisasjon som eier et gitt domene, deres fysiske adresse og annen kontaktinformasjon.

Hvis du planlegger å drive et nettsted anonymt uten å oppgi din virkelige identitet, må du passe på at personopplysningene dine er private og skjult for WHOIS. Domeneregistratorer har kontroller for disse personverninnstillingene, så du må spørre domeneregistreringsselskapet om hvordan du gjør det.

Be Google om å fjerne informasjon

Hvis personopplysninger vises i søkeresultater fra Google, kan privatpersoner be om at de fjernes fra søkemotoren. Google gjør dette til en enkel prosess gjennom et nettskjema. Mange datameglere legger ut denne typen data på Internett, vanligvis for bakgrunnssjekk eller sjekk av rulleblad.

Rense dataene dine

Du kan fjerne opplysningene dine fra datameglernes nettsider. Det kan være mye jobb hvis du vil gjøre det selv uten å pådra deg kostnader. Hvis du har begrenset med tid, begynn med de tre viktigste distributørene: Epsilon, Oracle og Acxiom.

Disse databasene må du sjekke regelmessig, for opplysningene dine kan bli publisert på nytt selv etter at de har vært fjernet. Du kan også betale en tjeneste som DeleteMe, PrivacyDuck eller Reputation Defender for å gjøre dette for deg.

Være oppmerksom på spørrekonkurranser på Internett og apptillatelser

Spørrekonkurranser på Internett kan se harmløse ut, men de er ofte rike kilder til personopplysninger du gjerne gir fra deg uten å tenke over det. Noen deler av en spørrekonkurranse kan til og med fungere som sikkerhetsspørsmål til passordene dine. Ettersom mange spørrekonkurranser ber om tillatelse til å se informasjonen din på sosiale medier eller e-postadressen din før de viser deg svarene, kan de enkelt forbinde denne informasjonen med den virkelige identiteten din uten mye kontekst om hvem som står bak spørreundersøkelsen, eller hvor det er best å unngå å svare på dem i det hele tatt.

Mobilapper er også kilder til personopplysninger. Mange apper ber om tilgang til dataene dine eller enheten din uten at det skulle ha noe som helst med programvaren å gjøre. For eksempel har en bilderedigeringsapp ingen logisk bruk for kontaktene dine. Hvis den ber om tilgang til kameraet ditt eller bildene dine, gir det mening. Men hvis den også vil se kontaktene dine, GPS-plasseringen din og profilene dine i sosiale medier, må du være forsiktig.

Unngå å oppgi visse typer informasjon

Unngå å oppgi visse opplysninger der det er mulig, for eksempel personnummer, hjemmeadresse, førerkortnummer og enhver informasjon om bankkonto eller kredittkortnummer. Husk at hackere kan fange opp e-postmeldinger. Derfor bør du ikke ta med private opplysninger i e-postene dine.

Sjekke hvor lett det er å doxe deg selv

Det beste forsvaret er å gjøre det vanskeligere for misbrukere å spore opp dine private opplysninger. Du kan finne ut hvor enkelt det er å doxe deg selv ved å sjekke hvilken informasjon som kan finnes om deg. For eksempel:

Google deg selv.
Foreta et omvendt bildesøk.
Gjennomgå profilene dine på sosiale medier, også personverninnstillingene.
Sjekk om noen av e-postkontoene dine har vært en del av større datainnbrudd ved hjelp av en side som com.
Sjekk CV-er, biografier og personlige nettsider for å se hvilke personopplysninger din profesjonelle tilstedeværelse formidler. Hvis du har lagt ut PDF-er av CV-ene dine på Internett, må du passe på å utelukke opplysninger som hjemmeadresse, personlig e-postadresse og mobilnummer (eller erstatte dem med offentlig rettede versjoner av denne informasjonen).

Sette opp Google-varsler

Konfigurer Google-varsler for ditt fulle navn, telefonnummeret ditt, hjemmeadressen din eller andre private data du er bekymret for, slik at du vet at hvis de plutselig dukker opp på Internett, kan det bety at du er blitt doxet.

Unngå å gi hackere en grunn til å doxe deg

Vær forsiktig med hva du legger ut på Internett, og del aldri privat informasjon på fora, oppslagstavler eller sosiale medier. Det er lett å tro at Internett gir folk frihet til å si – eller skrive – hva de vil. Folk kan tro at det å skape anonyme identiteter gir dem mulighet til å uttrykke hvilke meninger de vil, uansett hvor kontroversielle de er, uten at de blir sporet. Som vi har sett, er det imidlertid ikke tilfellet – det er derfor klokt å være forsiktig med hva du sier på Internett.

Hva skal du gjøre hvis du blir offer for doxing

Den vanligste reaksjonen på å bli doxet, er frykt, om ikke regelrett panikk. Det er forståelig at du føler deg sårbar. Doxing har til hensikt å frata deg tryggheten og få deg til å få panikk, angripe eller stenge ned. Hvis du blir offer for doxing, er dette noe du kan gjøre:

Rapportere det

Rapporter angrepet til de plattformene hvor personopplysningene dine er blitt lagt ut. Søk i den aktuelle plattformens tjenestevilkår eller retningslinjer for å finne rapporteringsprosessen for denne typen angrep, og følge den. Når du fyller ut et skjema én gang, lagrer du det for fremtiden (slik at du ikke trenger å gjenta deg). Dette er første trinn i å stoppe spredningen av personopplysningene dine.

Involvere politiet

Hvis en doxer truer deg personlig, kontakter du det lokale politiet. Enhver informasjon som peker mot hjemmeadressen din eller økonomiske opplysninger, bør gis førsteprioritet, spesielt hvis den er forbundet med troverdige trusler.

Dokumentere det

Ta skjermdump eller last ned sider hvor informasjonen din er lagt ut. Prøv å passe på at datoen og URL-adressen er synlige. Denne dokumentasjonen er viktig for din egen referanse, og kan hjelpe politiet og andre etater som er involvert.

Beskytte kontoene dine

Hvis doxere har offentliggjort bankkontoen din eller kredittkortnumrene dine, må du rapportere dette til finansinstitusjonen(e) din(e) umiddelbart. Kredittkortleverandøren din vil sannsynligvis sperre kortet ditt og sende deg et nytt. Du må også endre passordene for nettbanken og kredittkortkontoene dine.

Steng ned kontoene dine

Endre passordene dine, bruk passordadministrering, bruk flerfaktorautentisering der det er mulig, og styrk personverninnstillingene for alle kontoer du bruker.

Få støtte av en venn eller et familiemedlem

Doxing kan være en psykisk belastning. Be noen du stoler på om å hjelpe deg å navigere dette problemet slik at du ikke trenger å håndtere det alene.

Doxing er et alvorlig problem som er gjort mulig gjennom enkel tilgang til personopplysninger på Internett. Det er ikke alltid enkelt å være trygg på Internett, men det kan hjelpe å følge beste praksis for cybersikkerhet. Vi anbefaler å bruke Kasperskys Total Security Solution, som beskytter deg mot virus på datamaskinen, sikrer og lagrer passord og private dokumenter, og krypterer dataene du sender og mottar på Internett med et VPN.

Relaterte artikler: